Når den britiske regissøren Ken Loach er sint, blir det ofte god film av det. «Sorry We Missed You» er et rasende dokument over hvordan vanlige mennesker utnyttes i et arbeidsmarked uten sikkerhetsnett.
Den viser med all tydelighet hvordan arbeiderklassen sliter med å få endene til å møtes, og hvordan små, uforutsette utfordringer kan skape tilsynelatende uoverstigelige problemer.
Filmen er svært godt spilt, og Loach formidler manusforfatter Paul Lavertys historie og figurer skarpt og presist, men også med et stort hjerte. «Sorry We Missed You» gjør inntrykk, og skaper et surt bilde av kapitalismens bakside.
Anmeldelse: «Last Christmas» gir garantert julestemning, men er ingen ny «Love Actually»
Sårbare arbeidsforhold
Den arbeidsløse familiefaren Ricky (Chris Hitchen) satser alt på å være selvstendig næringsdrivende med en franchise-avtale i et budfirma.
Han må investere i sin egen budbil, og må derfor selge privatbilen som kona Abbie (Debbie Honeywood) egentlig er avhengig av i sin krevende jobb som hjemmehjelp.
Samtidig balanserer tenåringssønnen Seb (Rhys Stone) på kanten av loven, noe som påvirker lillesøster Lisa Jane (Katie Proctor).
Når familiesituasjonen krever ekstra oppmerksomhet, får både Ricky og Abbie føle hvor sårbare de er i arbeidsforhold som ikke tar menneskelige hensyn.
Vondt å se
Chris Hitchen, Debbie Honeywood, Rhys Stone og Katie Proctor spiller sine roller med høy troverdighet og overbevisning, uten sentimentalitet eller påklistrede emosjoner. Det er lett å se den grunnleggende kjærligheten mellom dem, og det gjør det desto vondere å se hvordan omstendigheter rundt familien bidrar til å bryte ned båndet.
Det gjør inntrykk å se hvordan Ricky tar en stor risiko og legger ned et enormt arbeid for å generere hardt tiltrengt inntekt, og likeså hvor mye omsorg Abbie viser sine klienter, til tross for høyt arbeidstempo og en evig kamp mot klokka, og hvor lite hun får igjen for det.
I tillegg spiller Ross Brewster veldig rått og godt som Maloney, den barske sjefen i budfirmaet, som mangler enhver form for medlidenhet med sjåfører som stadig presses hardere til fordel for bunnlinja i regnskapet.
Anmeldelse: Det river i hjertet å se «Systemsprengeren»
Stor kjærlighet til figurene
«Sorry We Missed You» er bunnsolid forankret i sosialrealismen, og viser en gråere og mindre tiltalende del av Storbritannia, akkurat som Ken Loach har gjort i tidligere filmer som for eksempel «Jeg, Daniel Blake», «It’s a Free World», «Brød og roser», «Mitt navn er Joe» og «Riff-Raff».
Loach, og hans mer eller mindre faste manusforfatter Paul Laverty, taler som vanlig arbeidernes sak, og gjør det med like stor kjærlighet til historiens figurer, som de sender en illsint knyttneve mot systemet som tilsynelatende står i veien for vanlige menneskers rett til å være lykkelige.
Det er vanskelig å gå fra denne sterke filmen med en annen følelse enn at noe har gått galt i samfunnet, og at endringer ikke bare er rimelige, men uunngåelige.
