Narkotikamisbrukets brutale og dyptgripende konsekvenser er åpenbare i den islandske filmen «Let Me Fall», nådeløst fortalt gjennom sterk regi av Baldvin Z («Jitters», «Life in a Fishbowl», «Innesperret»).
Det er kanskje ikke første gang en slik historie brettes ut på film (den norske filmen med den lignende tittelen «Når jeg faller» har lignende tematikk), men det gjør uansett inntrykk å se en tilsynelatende vanlig tenåringsjente gå til grunne i jakten på rus.
Filmen er basert på virkelige historier og hendelser, og er et troverdig og virkelighetsnært varsko mot hva ungdommelig opprør og grensetesting i verste fall kan føre til. «Let Me Fall» er et mørkt drama med noen lyse overtoner.
Den er nemlig slett ikke helt uten humor og varm medmenneskelighet, men preges mest av alt av triste skjebner til skrekk og advarsel.
Dras inn i festmiljø
15 år gamle Magnea (Elin Sif Halldórsdóttir) får en ny venninne i Stella (Eyrún Björk Jakobsdóttir), og blir dratt inn i et eldre festmiljø der narkotika er lett tilgjengelig.
Filmen viser hvordan forholdsvis uskyldig testing utvikler seg til noe langt mer alvorlig, og hvordan Magneas fraskilte foreldre sliter med å forstå rekkevidden av datterens misbruk.
Samtidig viser filmen glimt av de 20 år eldre utgavene av Magnea (Kristín Þóra Haraldsdóttir) og Stella (Lára Jóhanna Jónsdóttir), og hvordan deres liv har utviklet seg i to helt forskjellige retninger.
Gradvis får vi svaret på hva som i sin tid skilte dem, og hva som likevel fremdeles binder dem sammen.
Mørke frampek
Filmens historie fortelles med en smart, ikke-lineær struktur der de mørke frampekene setter Magnea og Stellas tenåringopplevelser i en dyster kontekst.
Begge er rotløse jenter uten ferdigutviklede sosiale ferdigheter og egenskaper til å navigere seg trygt gjennom en voksen verden, og er enkle bytter for eldre gutter med tvilsomme motiver.
Både Elin Sif Halldórsdóttir og Eyrún Björk Jakobsdóttir spiller venninnene med en overbevisende kraft og sårbarhet, som gjør deres vei inn i narkomisbruket både trist, skremmende og troverdig.
Baldvin Z skildrer effektivt hvordan de pur unge jentene gjør valg som skal få langtrekkende ringvirkninger.
Ingen enkel film å se
Filmen viser godt hvordan Magneas kompliserte familieforhold, der begge foreldrene har nye kjærester, gjør det enklere for henne å skjule festingen og misbruket. Hun utnytter at det er vanskelig for dem å ha full oversikt.
Det avdekkes også detaljer som antyder at Magnea kan ha et anlegg for avhengighet i utgangspunktet. Det gjør at det som kan fortone seg som naiv og uskyldig grensetesting raskt går over til å bli noe langt mer alvorlig.
«Let Me Fall» er ingen enkel film å se, men den er svært god i sine personkarakteristikker og miljøskildringer. Den forteller sobert og direkte om narkomisbrukets bekmørke konsekvenser, og det gjør inntrykk å se hvordan rusen ødelegger livsgnist, vennskap, familieforhold og fjerner alle muligheter for fremtidsplaner.
