«Sønner av Danmark» er en velspilt skildring av radikalisering og eskalerende voldsbruk i en ikke så fjern dansk framtid.
Filmskaper Ulaa Salim har laget en film som oppleves aktuell i dagens Skandinavia, med både hendelser og tankegods som fanger opp strømninger og faresignaler i vår samtid.
Dette er et scenario hvor det dundres på med lettantennelig politisk sprengstoff.
I filmens innledning smelles det av en del dynamitt på steder hvor det svir i det vestlige velferdssamfunnet, men utover i filmen rettes skytset mot mer åpne dører.
ANMELDELSE: Hamilton S01 – Jakob Oftebro treffer godt som svensk toppagent
Radikalisering på flere fronter
Handlingen foregår i 2025. Et år har gått siden Danmark ble utsatt for en terroraksjon, og aggresjonen mot muslimske innvandrere er høy i København.
En nasjonalistisk gruppering som kaller seg Danmarks sønner marsjerer maskerte i gatene og søler til trappeoppganger med grisehoder og trusler skrevet i blod.
Og ved det nært forestående valget ligger partiet National Bevægelsen an til å få statsministeren, en mann som vil sende alle ikke-europeiske innvandrere ut av Danmark – statsborgerskap eller ei.
19 år gamle Zakaria (Mohammed Ismail Mohammed), som har bakgrunn fra Irak, blir mer og mer desillusjonert over sin plass i dette danske samfunnet.
Han trekkes mot den eldre Hassan (Imad Abul-Foul), en tilsynelatende sympatisk velgjører i lokalsamfunnet som presser Zakaria i en voldelig og farlig retning.
«Oss mot dem» står sentralt i denne historien som spiller ut hvor galt det kan gå i et nordisk land hvor både politikere, religiøse ledere og radikale grupperinger nører opp under motsetninger, fremmedfrykt og hat.
Filmens første time er rik på tålmodig figuroppbygging, og har noen kløktige narrative finter og komposisjoner som spenner opp et bakteppe hvor også politi og politikere kommer inn i historien på smart vis.
Så er ikke den siste timen like god. Her faller filmen inn i et tradisjonelt thrillermønster hvor birollefigurene nærmer seg klisjeen og handlingen blir mer oppkavet og sjangerordinær.
ANMELDELSE: Camorraens barn – Foruroligende om ungdommelig mafia
Gleder meg til å se mer fra Ulaa Salim
Til tross for nyanser, spesielt rundt situasjonene til Zakaria og kameraten Ali (Zaki Youssef), så synes jeg det mangler noen sentrale etiske betraktninger et par steder i filmen.
Noen av de uttalte motivene, reaksjonene og forklaringene blir i Hollywood-enkleste laget.
Det gjør at «Sønner av Danmark» ikke oppleves så vesentlig og så engasjerende som det denne dystre framtidsskildringen kunne vært med større tematisk innsikt.
Men hovedpersonene fester seg. Zaki Youssef spiller spesielt godt som den lavmælte og konfliktfylte Ali. Og Rasmus Bjerg treffer virkelig knappene i sitt portrett av den kyniske og usympatiske statsministerkandidaten Martin Nordahl.
Filmen løftes også av en poetisk kunstferdighet.
Her benyttes Mozart, påtrengende stillhet og dvelende nærbilder for å ta oss med inn i fortvilelser, sorg og sinne. Og et godt blikk for matlaging, lek og ektefølt kjærlighet fyller de hjemlige miljøskildringene med varme og nærhet.
Ulaa Salim imponerer som filmskaper i sin første helaftens spillefilm. Her er så mye visuell egenart, så mange stemningsfulle komposisjoner og så raffinerte fortellergrep at jeg gleder meg til å se mer fra den talentfulle dansken.
NRKs kommentarfelt er for tiden stengt. Fortsett gjerne diskusjonen under anmeldelsene og listene på Filmpolitiets Instagram-konto.
