«De elendige» eller «Les Misérables», er satt til den øst-parisiske forstaden Montfermeil, stedet der handlingen i Victor Hugos berømte roman ved samme navn utspiller seg.
Filmen er derimot ikke enda en filmatisering av Jean Valjean og Javiers strid, til tross for at den tematisk sett er tungt inspirert av det klassiske verket.
Vi befinner oss i en fattig drabantby i dagens Paris, der politiet og underklassen er i voldsom konflikt.
Lovløshet og desperasjon rår i et system der politiets misbruk av makt og befolkningens motreaksjoner er et godt eksempel på at vold avler mer vold.
Filmen følger tre politimenn, der en av dem er ny i jobben, på patrulje gjennom en skjebnesvanger dag på jobb. Vi ser dem kjøre sine vanlige runder, snakke piss og opplever ubehagelige sammenstøt med forskjellige ungdomsgrupper.
Situasjoner eskalerer, og en politivoldshendelse fører oss inn på en intens reise.
ANMELDELSE: Monos – Voldsom og engasjerende film med majestetiske bilder
Verdig Oscar-nominasjonen
«De elendige» er filmen som utkonkurrerte «Portrett av en kvinne i flammer» som Frankrikes Oscar-bidrag i «beste internasjonale film»-kategorien.
Céline Sciammas feministiske kjærlighetsfilm var noe av det beste som ble laget av film i 2019, og jeg var derfor svært spent på å se om jeg var enig i Frankrikes valg. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle være det, men det er jeg.
Jeg elsker Sciammas «Portrett av en kvinne i flammer», og selv om jeg personlig liker den bedre, ser jeg hvorfor «De elendige» ble valgt.
Det er en utrolig rystende og fengslende film om urettferdige sosiale strukturer, og en særdeles vellaget kritikk av et moderne, europeisk samfunn.
Når jeg tenker Paris tenker jeg kulinariske opplevelser, mote, kjærlighet og Eiffeltårnet. «De elendige» viser skyggesiden av verdens mest romantiske by. Den setter søkelyset på Frankrikes pågående klassekonflikt og etniske polarisering.
ANMELDELSE: Portrett av en kvinne i flammer – Gripende film om umulig kjærlighet
Kaotisk og klaustrofobisk
Regissør Ladj Ly er selv oppvokst i området hvor «De elendige» utspiller seg, og kommer her med en sterk kritikk av politiets maktbruk og det selvforsterkende systemet som preger de fattige forstedene i Paris.
Han kommenterer på underklassens håpløse desperasjon og den destruktive spiralen som oppstår når frykt og sinne tar over for empati og medmenneskelighet.
Filmen bruker et håndholdt kamera for å skape den kaotiske og klaustrofobiske følelsen man sitter igjen med.
«De elendige» tar for seg temaer om fangenskap og frihet, og den nærgående kamerateknikken settes opp mot styggvakre droneskudd av drabantbyen. Fra stressende rykninger, til glidende panoramaer – håpløsheten og tomheten – det miserable.
Ly har laget en enormt medrivende film. Den tar seg god tid i utviklingen av handlingsforløpet, men det er aldri kjedelig.
«De elendige» har en høy, dundrende puls, som slår som hammerslag i filmens siste akt.
Det er deilig at filmen ikke legger enorme føringer for hva du skal føle. Det tar litt tid før du vet hvor den skal.
Rollefigurene er nyanserte og uforutsigbare. Det er spennende å følge med på hvordan de oppfører seg og reagerer. Når filmen fader til svart, sulter jeg etter mer.
