Filmfestivalen i Berlin (NRK): Sigourney Weaver har en av hovedrollene i «My Salinger Year», som åpnet årets filmfestival i Berlin torsdag kveld. Her spiller hun forfatteragenten Margaret, som i 1995 ansetter unge Joanna (Margaret Qualley) som sin assistent på kontoret i New York.
Sammen må de håndtere agenturets mest verdsatte klient, nemlig J.D. Salinger, den aldrende kultforfatteren bak «The Cather in the Rye». En av oppgavene er å gå gjennom hans fanbrev, og så makulere dem.
– Det som er fint med filmen, er at den introduserer deg for Salingers fans, og det gjøres på en så fin måte. Vi skuespillere har et ganske fjernt forhold til fansen, vi er så beskyttet. Fansen får ikke nok oppmerksomhet i vår bransje, de elsker film og det er dem vi lager film for, sa Weaver på en pressekonferanse i Berlin.
Søt og sjarmerende, men også naiv og ufarlig
Det er bare to uker siden den 70 år gamle skuespilleren sto på scenen under Oscar-utdelingen sammen med Gal Gadot og Brie Larson og ble hyllet som en av filmhistoriens store kvinnelige forbilder. Weaver er mest kjent for sin ikoniske rolle som Ellen Ripley i de fire «Alien»-filmene, «Alien – den åttende passasjer» (1979), «Aliens» (1986), «Alien 3 (1992) og «Alien – Oppstandelsen» (1997).
– Da vi møttes for lese gjennom manuset, måtte jeg bare innrømme at jeg er stor fan av henne og «Alien»-filmene, sier Margaret Qualley, som spiller hovedrollen som Joanna. Qualley er kjent for mange som haikeren som får skyss med Brad Pitt i Quentin Tarantinos «Once Upon a Time… in Hollywood» i fjor.
Nå spiller altså Weaver og Qualley mot hverandre i en søt og sjarmerende, men også lettere naiv og ganske ufarlig film, som skildrer en bokbransje rett før den digitale revolusjonen. Det er også en historie om personlig oppvåkning og utvikling, basert på en roman av Joanna Smith Rakoff, som altså er filmens Joanna.
Om «My Salinger Year» kommer til Norge, er ennå ikke kjent, men å være åpningsfilm i Berlin kan kanskje lokke noen norske distributører til å vurdere den. Dessverre har kritikkene vært fra middels til labre fra internasjonale anmeldere.
Hollywood-filmene er borte
Filmfestivalen i Berlin arrangeres i år for 70. gang, men det er ingen satt olding som setter sitt preg på festivalområdet rundt Potsdamer Platz. Nye koster tok over styringen i fjor, etter at Dieter Kosslick takket for seg etter 20 suksessrike år som festivalsjef.
De nye, Carlo Chatrian og Mariette Rissenbeek, som tar seg av henholdsvis det kunstneriske innholdet og forretningsdelen, ser ut til å ta festivalen i en ny retning.
De store Hollywood-filmene er stort sett borte, det samme gjelder tilstrømmingen av de store stjernene, og fokuset snevre i stedet inn mot «art house»-film fra alle verdenshjørner med en annen type appell.
Det er betegnende at Disney/Pixar er her for å vise sin nyeste film, «Fremad», men tar ikke med seg noen av stjernene som gir stemmene sine i den, hverken Chris Pratt, Tom Holland, Julia Louis-Dreyfus eller Octavia Spencer.
Det viser at de store filmselskapene nedprioriterer en festival som kommer rett i kjølvannet av «award season», og oppfatter Berlinalen som uegnet for lansering av potensielt store filmer.
Tynt i glamouravdelingen
De største stjernene på Berlinalen i år er, foruten Sigourney Weaver, Johnny Depp, som kanskje ikke er det han engang var. Han spiller i dramaet «Minamata», der en tidligere krigsfotograf drar til Japan i 1971 for å etterforske utslipp av giftstoffer i en fiskerlandsby.
Hillary Clinton kommer for å kaste glans over «Hillary», en fire timer lang dokumentarserie om hennes liv og karriere, helt fra hennes politiske interesse i ungdommen til hun tapte presidentvalget for Donald Trump i 2016.
Jeremy Irons er jurypresident, og har med seg blant andre skuespilleren Berenice Bejo. Ellers er det forholdsvis tynt i glamouravdelingen.
Det er få norske innslag under årets Berlinale. Det er ingen filmer med i hovedkonkurransen, men Maria Sødahls «Håp» deltar i det minste i sideprogrammet Panorama, mens den norskproduserte dokumentarfilmen «Gunda», regissert av russiske Victor Kossakovsky, er med i sideprogrammet «Encounters».
Fotograf Sturla Brandt Grøvlen er også med gjennom den dokumentariske kunstfilmen «Last and First Men». Den er regissert av den islandske komponisten Jóhann Jóhannson, som dessverre døde i 2018. Filmen studerer jugoslavisk arkitektur, kombinert med sitater fra den britiske forfatteren og filosofen Olaf Stapledons roman «Last and First Men» fra 1930, lest av Tilda Swinton, akkompagnert av Jóhannsons musikk. Grøvlen har hatt ansvaret for foto og presenterer filmen i sideprogrammet Berlinale Special.
Liv på filmmarkedet
Om det ikke er så mange norske innslag på programmet, er det fullt av liv på det europeiske filmmarkedet, som er en viktig del av festivalen. Her presenteres norske filmer og serier som «Barn», «Kaptein Sabeltann og den magiske diamant», «Flukten over grensen», «Disco», «Elleville Elfrid», «iHuman», «Torden» og «Tunnelen» for internasjonale distributører og innkjøpere.
Det skal også arrangeres en «showcase» for norske serier i Berlin, der noen av skaperne av «22. juli», «Okkupert 3», «Heksejakt» og «Plan B» skal fortelle hvordan de lager sosialt bevisste serier til et bredt publikum.
Og regissør Ole Giæver presenterer sitt kommende prosjekt «La elva leve!», om kampen mot utbygging av Alta-vassdraget på 1980-tallet. Han er eneste nordiske deltager på det såkalte samproduksjonsmarkedet, hvor han forhåpentligvis kan vekke interesse blant investorer og distributører.
Filmfestivalen i Berlin pågår frem til søndag 1. mars.