«My Brilliant Friend» er en lavmælt italiensk serie om oppvekst i drabantbymiljøet, hvor den største frykten er å ende opp som foreldrene.
Serien finner sted i en styggvakker setting og utspiller seg i et nabolag utenfor Napoli. Med overbefolkede og nedslitte murblokker, og uttrykksfulle nærbilder av menneskene som bor der, gir serien et innblikk i en verden man sjelden tenker på at eksisterte.
Men med høyere tempo, mer intriger og nye utfordringer for skuespillerne, klarer ikke sesong to helt å holde uttrykket som gjorde serien til en italiensk perle.
Økt tempo og vaklende skuespill
Sesong 2 av «My Brilliant Friend» følger fortsatt tenåringsvenninnene Lila Cerullo (Gaia Girace) og Elena «Lenu» Greco (Margherita Mazzucco).
Serien utspiller seg, som i bøkene, som en sammenhengende historie og vi møter venninnene igjen bare noen dager etter bryllupet som endte første sesong.
Der første sesong av «My Brilliant Friend» var lavmælt og inntrengende med nærbilder av blikk og ansiktsuttrykk som sa mer enn tusen ord, øker tempoet i andre sesong med flere intriger og rask dialog.
Skuespiller Margherita Mazzucco briljerer fortsatt som Lenu, mens Gaia Giraces fremstilling av Lila ser ut til å lide litt i det nye formatet. Hverken skuespiller eller rollefigur tåler helt vekten av Lilas nye garderobe, setting og personlighet.
Girace får rett og slett for mye å spille på, og det går dessverre på bekostning av rollefigurens dybde.
ANMELDELSE: «Waves» – Varmt, nært og hjerteskjærende drama.
Giftig machokultur og forvirrende valg
Forvirring og frustrasjon blir stikkord når sesongens drivende kraft er Lila. Med utspekulerte planer som stadig er i endring, driver hun sitt eget spill som forvirrer Lenu så vel som oss.
Frustrerende er det også når serien skildrer en giftig machokultur hvor sønner har lært av fedre at kvinner er til odel og eie, og så fort man er gift er hun din til å gjøre som du vil med.
Du skal lete godt for å finne mannlige figurer i serien som ikke fremstilles med disse oppfatningene. Det byr på en rekke kvalmende rollefremstillinger, noe som virkelig får frem hvor problematiske disse mannfolka er.
Men blant annet Michele Solara (spilt av Alessio Gallo) spilles med en så karikert sleskhet at det rett og slett blir litt for tydelig til tider.
ANMELDELSE: «Little Women» – Alt annet enn utdatert.
Gjennomført og symbolsk
Seriens andre sesong imponerer med bunnsolid produksjon, hvor alt ser ut til å ha en mening.
Sesongen er stappfull av symbolske detaljer, hvor havet representerer frihet og bygningsfasader kan sammenlignes med rollefigurenes egne fasader.
«My Brilliant Friend» fortsetter å trekke meg inn i Lila og Lenus verden med et vakkert uttrykk, gjennomført tidskoloritt og en fargepalett typisk for slitne nabolag i varmere strøk.
Dessverre blir opplevelsen av frustrasjon og forvirring litt for fremtredende i de innledende episodene. Tidvis karikert fremførelse av hissig dialog bidrar også til å trekke ned førsteinntrykket.
Til tross for en smått skuffende sesongstart – dette er et Italia jeg stortrives i, og jeg gleder meg til å følge spesielt Lenu videre på ferden.
«My Brilliant Friend» («Mi briljante venninne») S02 har premiere på HBO Nordic mandag 10. februar. Anmeldelsen er basert på de to første episodene i sesongen.
