Det kan lønne seg å lage film basert på egne opplevelser. Regissør og manusforfatter Lulu Wang har i alle fall greid å skape et varmt drama om familiebånd, kulturkollisjoner og alvorlig sykdom.
«The Farewell» gir et interessant innblikk i en annerledes tilnærming til en dyp krise med visse etiske betenkeligheter, men har også noen overraskende utfall og konsekvenser. Wang lykkes godt i å formidle hovedpersonenes behov for tilhørighet og sorgen de føler ved utsiktene til å miste den.
Filmen heves av velspilte hovedroller, spesielt av Awkwafina («Ocean’s 8», «Crazy Rich Asians», «Jumanji: The Next Level») og veteranen Tzi Ma («Rapid Fire», «Rush Hour», «Veep», «Arrival»), mens Lulu Wangs smakfulle og beherskede regi gjør at emosjonene ikke mates inn med teskje, men sniker seg inn på seeren.
Dette gjør «The Farewell» til en fin, liten film som gjør et stort inntrykk.
ANMELDELSE: «The Invisible Man» er en smart sjangerfilm med interessant vri
Samles rundt kreftsyk bestemor
Kinesiskamerikanske Billi (Awkwafina) reiser fra New York til slekta i Kina når søskenbarnet Hao Hao (Chen Han) skal gifte seg med japanske Aiko (Aoi Mizuhara).
Bryllupet er imidlertid et iscenesatt påskudd for at hele slekta skal kunne samles rundt bestemor Nai Nai (Shuzhen Zhao) en siste gang. Hun er alvorlig kreftsyk, men vet det ikke selv.
Familien holder det nemlig hemmelig for henne, og Billi instrueres både av sine foreldre, Haiyan (Tzi Ma) og Lu Jian (Diana Lin), samt onkel Haibin (Jiang Yongbo) om å ikke avsløre bestemorens tilstand for henne.
Klar dramatisk nerve
Sett med vestlige øyne kan det fortone seg som moralsk og etisk problematisk å holde en dødssyk persons tilstand hemmelig for henne. Dette gir da også filmen en sterk og klar dramatisk nerve innledningsvis, der det er lett å forstå Billis innvendinger.
Burde ikke bestemoren få vite at hun sannsynligvis har kort tid igjen å leve, slik at hun kan forberede seg på døden? Gradvis trer det imidlertid frem et annet bilde. Den kinesiske kulturen har en ulik tilnærming, noe både Billi og vi lærer.
Jeg mener fremdeles at en person har rett til å vite om sin egen tilstand, men har også en viss forståelse for tankegangen bak den kinesiske familiens avgjørelse når den til slutt forklares. Dessuten kan man mistenke Nei Nei for å forstå mer om tingenes tilstand enn det hun gir uttrykk for.
Universell familiedynamikk
«The Farewell» er et lavmælt drama, der konflikter og problemstillinger formidles stille og taktfullt, men gjør desto sterkere inntrykk. Familien er spredd rundt om i verden, og har ikke vært samlet på mange år, men gjennom Wangs finstemte skildring føler man likevel på samholdet, respekten og kjærligheten de har til hverandre.
Man aner også den store sorgen over det de er i ferd med å miste, nemlig kilden til deres tilhørighet, felles historie og bakgrunn, noe mange emigranter trolig kan relatere seg til.
«The Farewell» er en godt spilt, velregissert og sympatisk fortalt film og forlater deg med en vennligsinnet påminnelse om betydningen av familiebånd. Kulturbeskrivelsene er kanskje fremmede, men familiedynamikken er så universell som den kan bli.
