«Michael Jordan: Den siste dansen» er en idrettsdokumentar som er dynket i popkultur, kjendiser, 90-tallets USA og som tar for seg den enorme sportslige bragden som Chicago Bulls sto for da basketikonet Michael Jordan ledet laget på banen.
Gjennom en helt unik tilgang, via tidligere ikke utgitt arkivmateriale fra et filmteam som fulgte laget fra innsiden, har serien hovedfokus på den turbulente 97/98-sesongen, da Chicago Bulls gikk for sitt 6. NBA-mesterskap.
Men gjennom rikelig med arkivklipp og ferske intervjuer med alle involverte, så utbroderes den sesongen med historien til alle de sentrale spillerne og trenerne.
Det dykkes ned i kontroverser og gamle presseoppslag, vi henger med «Dream Team» i 1992, med Dennis Rodman i Las Vegas i 1998, får historien bak «Air Jordan»-skoen og vi følger Chicago Bulls sin inspirerende vei til toppen.
ANMELDELSE: OJ Simpson: Made in America – En bauta innen «true crime»-sjangeren
Mer enn bare Michael Jordan
Originalt heter denne serien «The Last Dance» – navnet trener Phil Jackson gav lagets siste sesong sammen – og selv om Michael Jordans figur og inspirerende innsats står veldig sentralt her, så er dette en serie som tar seg tid til å vise frem en større historie.
Den historien inkluderer mange av de sentrale spillerne, og mye plass vies til legender som Scottie Pippen, Dennis Rodman og Magic Johnson.
Men det er også en dokumentar som setter idrettshistorien inn i en større kontekst. Økonomi, brutale styrerom, amerikansk politikk, medietrykk og NBAs globale fankultur er tema som naturlig flettes inn og maler ut et større bilde av både mekanismene bak og den enorme kulturelle påvirkningen denne gjengen hadde på 90-tallet.
Det gjør at vi også får møte folk som Bill Clinton, Spike Lee, Carmen Electra, Jerry Seinfeld, Nas, Barack Obama og Justin Timberlake. Enten i ferske intervjusettinger, eller fordi de bare hang rundt NBA-stjernene og er fanget på film.
ANMELDELSE: After Life S02 – En ganske unødvendig oppfølger
Indrefileten er selvsagt den unike og helt herlige tilgangen til stjernene under den siste sesongen – det er magekriblende gøy å se den reisen innenfra. Men fordi grundigheten er så god i denne dokumentaren, er 97/98-sesongen bare kirsebæret på toppen av denne iskremen av en serie.
Det rike tilfanget på kilder og det massive fotarbeidet som er gjort for å finne klipp, mennesker og gamle historier, gjør at serien stort sett alltid har informasjon rundt spørsmål som dukker opp. Serieskaperne fyller ut, skaper innsikt og de tegner og forklarer med en journalistisk iherdighet som gleder stort.
Dette er i sportskanalen ESPNs tradisjon, og vi har sett en lignende grundighet før i eminente dokumentarer som «OJ Simpson – Made in America» og «The Two Escobars».
«Michael Jordan: Den siste dansen» er ikke like omfattende og analytisk som spesielt «Made in America», men det er en fryd å se sportsjournalistikk og samfunnsjournalistikk smelte sammen drevet av en såpass stor nysgjerrighet på sammenhenger.
Etter halvspilt sesong (vi har kun fått tilgang til 5 av 10 episoder) er det fremdeles en del interessante spørsmål om blant annet gambling og baseball som ikke er behandlet ennå, og jeg håper serien også dekker disse med samme uredde journalistiske metode.
En litt krevende fortellerform
Ved å plassere 97/98-sesongen som den førende spenningskurven for serien, så må vi hoppe ganske mye fram og tilbake i tid for å få på plass alle bitene.
Det gjøres ved hjelp av en tidslinje som dukker opp på skjermen og viser oss hvor vi skal. Et effektivt grep, men det er med på å gjøre «Den siste dansen» til en TV-serie som virkelig krever at en følger med.
Spesielt hvis en ikke er lommekjent i amerikansk baskethistorie og automatisk kjenner igjen drakter og sesonger. For det blir mye basket her. Mange montasjer av deilig ballbehandling, garderobekjekling, intense blikk og ivrig kommentatorvirksomhet.
Det er god TV, spesielt for basketfansen, men det kan oppleves litt omstendelig og repetitivt. Heldigvis kommer spenningstoppene og høydepunktene så tett at eventuell kjedsomhet blir kortlivet.
ANMELDELSE: Extraction – Enorme mengder kuler, krutt og blodsprut
For oss som vokste opp på 90-tallet og fulgte disse begivenhetene gjennom TV-klipp, aviser, venner som hadde vært i statene og klærne vi kunne kjøpe på USA-vennlige sportsjapper, er denne serien en skattkiste som lar oss komme backstage til en av barndommens store drømmeverdener.
Men du må ikke være over 30 år for å nyte dette helamerikanske jawbreaker-sukkertøyet av en sportsdokumentar. Dette er kul og kulturelt viktig 90-tallsnostalgi.
Og så kan jeg avslutningsvis anbefale dokumentarserien «You Ain’t Got These» som ligger på den ferske strømmetjenesten Quibi. Den handler om sneakerkultur og har en egen Air Jordan-episode. Filmen «Space Jam» (1996) er også gøy å se igjen – spesielt nå som det nærmer seg en oppfølger med LeBron James. Den ligger også på Netflix sammen med denne serien.
«Michael Jordan – Den siste dansen» hadde norsk premiere på Netflix 19.april. Det kommer nye episoder hver mandag. Denne anmeldelsen er basert på 5 av 10 episoder.
