Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor «De forbandede år» ble en publikumssuksess i Danmark tidligere i år. Dette er nemlig en fin familiekrønike fortalt mot et mørkt bakteppe, nemlig den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig.
Regissør Anders Refn viser hvilke valgmuligheter dansker sto overfor, akkurat som nordmenn, og hvilke konsekvenser ulike tilnærminger og strategier kunne få.
Filmen stiller flere interessante moralske spørsmål som det er vanskelig å gi skråsikre svar på, selv i etterpåklokskapens lys. Hvor mye er det fornuftig å risikere og hva er det verdt å ofre?
Refn har laget et krigsdrama som underholder og engasjerer, men selv med en spilletid på to og en halv time, får ikke alle handlingstråder nok spillerom. Man må også være forberedt på at ingenting konkluderes, det må vente til den allerede annonserte oppfølgeren. «De forbandede år» er en god halvpart av historien.
ANMELDELSE: «Corpus Christi» er en knallsterk film med rått skuespill
Knefall for nazistene
Handlingen spinnes rundt overklassefamilien Skov gjennom de første årene av andre verdenskrig. Karl (Jesper Christensen) vurderer å inngå en avtale med tyskerne for å holde produksjonen i gang på sin eletronikkfabrikk.
Eldstesønnen Michael (Gustav Dyekjær Giese) lar seg imponere av det tyske krigsmaskineriets fremgang, og verver seg til Frikorps Danmark for å bekjempe bolsjevikene på østfronten.
Broren Aksel (Mads Reuther) er sterkt kritisk til både faren, broren og danske myndigheters knefall for nazistene. Han kommer i kontakt med Liva (Kathrine Thorborg Johansen) i motstandsbevegelsen Rød Front via Svend (Cyron Melville), sønnen til Skov-familiens hushjelp, Annelise (Pernille Højmark).
Samtidig blir datteren i huset, Helene (Sara Viktoria Bjerregaard Christensen), forelsket i den tyske ubåt-kapteinen Willi Lismal (Roman Schomburg), og rømmer til Trondheim for å gifte seg, mens moren Eva (Bodil Jørgensen) forsøker å holde familien samlet.
God flyt i handlingen
Dette er altså en bredt anlagt film, som tar sikte på å skildre flere sider av andre verdenskrig på hverdagsnivå i Danmark. Den viser hvordan noen velger å innrette seg etter realitetene, og mener det er mest fornuftig å forberede seg på et liv under tysk styring, mens andre velger å risikere livet for å kjempe mot.
Karl lar ansvarsfølelsen for familien og sine arbeidere overskygge sine betenkeligheter, selv når den tyske okkupasjonens menneskelige konsekvenser blir åpenbare. Jesper Christensen spiller denne rollen med en veterans tyngde og autoritet. Aksel er farens rake motsetning, og Mads Reuther spiller ham full av ungdommelig kraft, sinne og overmot, med steile holdninger og sterk kampvilje.
Anders Refn og medmanusforfatter Flemming Quist Møller veksler mellom de ulike handlingstrådene med god flyt og oversikt, selv om noen elementer med fordel kunne vært utforsket nærmere, som for eksempel Helenes forhold til den tyske ubåt-kapteinen og Aksels interesse for motstandskvinnen Liva.
(Refn er for øvrig en erfaren klipper, blant annet av Lars von Triers «Breaking the Waves» og «Antichrist», Joachim Roenning og Espen Sandbergs «Max Manus» og den danske krigsthrilleren «Hvidsten Gruppen».)
ANMELDELSE: «Dømt av media» er fascinerende som true crime, men overfladisk som mediekritikk
Uvisse skjebner og løse tråder
«De forbandede år» har mange gode kvaliteter, der ensemblets solide skuespill, produksjonens overbevisende tidskoloritt og manusets nyanserte skildringer av dansk okkupasjonshverdag er fremtredende.
Filmen er også litt norsk, co-produsert av Håvard Wettland Gossé i Spætt Film, og med flere norske skuespillere foran kamera. Kathrine Thorborg Johansen («Skjelvet») spiller motstandskvinnen Liva med en oppvakt tilstedeværelse i en spennende rolle som hun gestalter på klingende dansk.
Flinke skuespillere som Øyvind Brandtzæg, Julie Moe Sandø, Mari Haugen Smistad, Ståle Tørring og Per Tofte innehar andre små, fine roller, innspilt i Trondheim med Bakklandet, Ringve Museum og Nidarosdomen som effektive og tidsriktige kulisser.
«De forbandede år» virker dessverre også ufullendt, siden historien slutter midtveis i andre verdenskrig, med flere uvisse skjebner og løse tråder. Da filmen ble ferdigstilt, var det ikke avklart om det kunne lages en oppfølger, men 400.000 solgte billetter senere er det bekreftet at «De forbandede år 2 – Oppgjøret» er på vei.
Den skulle egentlig vært i produksjon nå, men på grunn av Covid-19 er innspillingen utsatt til neste år, og filmen får sannsynligvis premiere i 2022. Først da får vi se om regissør Anders Refn er i stand til å lande denne familiekrøniken. Den første delen er i hvert fall en severdig start.
