Netflix lager underholdning til ethvert formål, på godt og vondt. «The Lovebirds» er en sånn film som kan stå på i bakgrunnen mens du egentlig gjør andre ting. Den er hverken morsom eller spennende, og det er ikke nødvendig å følge nøye med, fordi det er lite å gå glipp av.
Regissør Michael Showalter dyrker det middelmådige i alle deler av produksjonen, der det avgjørende elementet er kjemien mellom hovedrolleinnehaverne Issa Rae («Insecure») og Kumail Nanjiani («Silicon Valley», «The Big Sick»).
Det spruter ikke akkurat av dette samspillet, og dermed er det lite å engasjere seg i. Når historien dertil viser seg å være tynn, spinkel og stusslig, blir ikke «The Lovebirds» stort mer enn intetsigende listefyll i Netflix-menyen.
ANMELDELSE: «White Lines» S01 er veldig underholdende og veldig irriterende
Jakter på morder
Leilani (Issa Rae) og Jibran (Kumail Nanjiani) slår opp etter et fire år langt forhold. Samtidig blir de vitne til et mord, men i stedet for å melde seg for politiet, rømmer de med offerets mobiltelefon.
De tror at de er mistenkte i saken, og vil renvaske seg ved å følge sporene de finner på telefonen. Jakten på morderen (Paul Sparks) fører dem inn i et lyssky miljø med tvilsomme samfunnstopper.
I løpet av denne prosessen må de også bearbeide det faktum at forholdet deres faktisk er over, uten at det resulterer i emosjonell dramatikk med vesentlige kvaliteter. Nanjiani og regissør Showalter lyktes langt bedre med å skildre samlivsutfordringer i deres forrige film, «The Big Sick».
Mild og ufarlig
Ett av problemene i «The Lovebirds» er at det aldri føles som at noe står på spill. Trusselsituasjonene Leilani og Jibran snubler inn i skildres så mildt og ufarlig at man skulle tro dette var «Olsenbanden Jr.» (en filmserie det for all del ikke er noe i veien med, men «The Lovebirds» er åpenbart tiltenkt et mer voksent publikum).
Det utøves litt vold rundt dem, men den er så tannløs at det ikke på noe tidspunkt virker å være noen reell fare på ferde. Det gjør heller ikke engasjementet særlig høyt, all den tid det er fryktelig åpenbart at absolutt alt kommer til å gå bra til slutt.
«The Lovebirds» kunne ha hevet seg noen hakk om manusforfatterne Aron Abrams, Brendan Gall og Martin Gero hadde skrevet inn mer alvor i humoren, noe som kunne skape inntrykk av at hovedfigurenes handlinger kunne få store konsekvenser.
ANMELDELSE: «The Great» er en sjarmerende kostymekomedie
Ikke nødvendig å se
Filmens stiligste scener fører Leilani og Jibran inn i en hemmelig forening som kan minne om noe fra Stanley Kubricks «Eyes Wide Shut», bare kraftig nedtonet, noe som også preger resten av filmens skildringer.
Netflix har sett aldersgrensa til 13 år i Norge, men i USA har den fått «Restricted» for seksuelt innhold, språkbruk og noen voldsscener. Da er det vanskelig å forstå hvorfor regissør Michael Showalter lar være å utnytte muligheten til å bite fra seg med grovere sex, vold og humor.
Det virker som at «The Lovebirds» ikke har større ambisjoner enn å være en søt forviklingskomedie som bare av og til later som om den lefler med sterkere virkemidler.
Den er pent og pyntelig skrudd sammen, men dette er ikke en film som er absolutt nødvendig å se. Den kan i beste fall fungere greit som skjermfyll mens du vasker, rydder, lager mat eller sjekker Snap og Insta.
