På Netflix: Enola Holmes er den mindre kjente lillesøsteren til privatdetektiv Sherlock Holmes, men er ikke forfattet av sir Arthur Conan Doyle. Hun er nemlig hovedperson i en serie bøker skrevet av Nancy Springer mellom 2006 og 2010.
Filmen «Enola Holmes» er basert på den første boka, «The Case of the Missing Marquess», og har Millie Bobby Brown (kjent som Eleven i «Stranger Things») i en hovedrolle som passer henne som hånd i hanske. Dette er nemlig en frisk og frekk figur med bein i nesa, sting i fremtoningen og et skarpt intellekt.
Handlingen foregår kanskje i et stivt og konservativt England anno 1884, men fortelles med nåtidens fornuft og følelser. Derfor er Enolas kamp for personlig frihet lett å forstå, samtidig som den unge detektiven blir involvert i et passe mystisk mysterium.
Rasende spennende blir det kanskje ikke, og dramatikken har det med å falle i perioder, men Millie Bobby Browns smittende energi gjør «Enola Holmes» severdig nok gjennom sine to timer.
ANMELDELSE: Sarah Poulson briljerer i Netflix-serien «Ratched»
Rømmer til London
16 år gamle Enola er oppdratt alene av sin mor (Helena Bonham Carter) på et gods på landet, mens de langt eldre storebrødrene Sherlock (Henry Cavill) og Mycroft (Sam Claflin) er opptatt med sine respektive karrierer i London.
Når moren plutselig forsvinner, etter alt å dømme av egen fri vilje, vil Mycroft tvinge Enola til å begynne på en streng pikeskole, som strir imot alt hun har lært av sin progressive mor om kvinners selvstendighet.
Enola rømmer til London for å finne ut hva som har skjedd med moren, og på veien møter hun en annen rømling, den unge Lord Tewksbury (Louis Partridge).
Enola fatter interesse for omstendighetene rundt Lordens flukt og hans muligheter i hovedstaden, og må til stadighet holde seg ett steg foran sine storebrødre, som forsøker å finne henne.
Filmen er regissert av Harry Bradbeer, som gjør den samme festlige og fargerike oppfriskningen av 1800-tallets England som Armando Iannucci gjør i kinoaktuelle «David Copperfields personlige historie».
Bradbeer benytter seg også av samme grep som han gjorde suksess med i serien «Fleebag» med Phoebe Waller-Bridge. Enola bryter nemlig den fjerde veggen rett som det er og henvender seg direkte til seeren for å kommunisere tanker, meninger og saksopplysninger.
Denne teknikken kan være et sjansespill, men Millie Bobby Brown bruker den godt som redskap til å skape sympati for Enola og knytte bånd til publikum. Hun er VÅR representant i et fordomsfullt og kvinnefiendtlig samfunn der kampen for kvinners stemmerett er i fokus.
ANMELDELSE: «The Wretched» fortjener ros for effektene
Morsomt og spenstig fortalt
Henry Cavill er som vanlig uforskammet sjarmerende, og hans Sherlock er like smart og kløktig som de andre versjonene vi har sett av den berømte figuren. Han er også en mann av sin tid, og gir uttrykk for visse holdninger som ikke er like gangbare i dag.
Sam Claflins skuespill levner derimot Mycroft Holmes en svært liten ære. Han skildres som en sleip, ekkel og dominerende person, uten noen form for søskenkjærlighet.
Til tider kan det virke som om filmen overdriver sine personkarakteristikker, at menn fremstilles enten som sleske og bakstreverske, eller veike og dumme, mens kvinner er bare smarte, sterke og rettvise (med noen få unntak).
«Du er ingen mann før jeg sier du er det», sier Enola til den unge lorden på ett tidspunkt, og det føles som samme type nedsettende fordommer som suffragettene bekjempet.
ANMELDELSE: «Kunstneren og tyven» er en mesterlig dokumentar som utfordrer våre fordommer
«Enola Holmes» er morsomt og spenstig fortalt, selv om spenningen er vekslende og klimakset litt for enkelt. Verdensbyggingen er overbevisende, persongalleriet er interessant og tematikken rundt kvinners frigjøring har stadig en viss relevans.
Millie Bobby Brown ligner mer og mer på en ung Winona Ryder, som betyr at stjernefaktoren er sikret. Hun spiller med stor sikkerhet og integritet, og viser at hun bare er i starten av en lang karriere som kan bli veldig interessant.
Hun er også en av filmens produsenter, og man kan se for seg at det kanskje foreligger en plan om å filmatisere flere av de totalt 6 bøkene som er skrevet om «Enola Holmes». Denne filmen er i hvert fall god nok til å rettferdiggjøre flere eventyr.
