På HBO Nordic: Serieskaper Noah Hawley har beveget seg bort fra Nord-Dakota og Minnesota i den fjerde sesongen av «Fargo». Handlingen er i stedet flyttet sørover til Missouri, men den mørke humoren, det grumsete persongalleriet og de særpregede midtvestlige miljøbeskrivelsene er fortsatt på plass.
De første 4 av totalt 11 episoder fører oss inn i en hard maktkamp mellom to rivaliserende bander, med Chris Rock, Jason Schwartzman, Jessie Buckley, Ben Whishaw og Timothy Oliphant i fremtredende roller.
«Fargo» har kanskje beveget seg et lite stykke bort fra de tre første sesongene rent geografisk, men har landet i et lignende landskap befolket av lugubre figurer med tvilsomme motiver.
Her handler det om stadig aktuelle temaer som immigrasjon, klassekamp, kriminalitet og hva det egentlig vil si å være amerikaner. «Fargo» er fremdeles obligatorisk kvalitets-TV!
ANMELDELSE: «Knutsen & Ludvigsen 2 – Det store dyret» er en glimrende oppfølger
Brygger opp til bråk
Sesong 4 er lagt til Kansas City i 1950, der to kriminelle gjenger står mot hverandre. Den italienske mafiaen ledes av Josto Fadda (Jason Schwartzman), mens et afro-amerikansk syndikat har emigrert dit fra sørstatene med Loy Cannon (Chris Rock) som sitt overhode.
For å bevare den skjøre freden, følger de en årelang tradisjon mellom byens til enhver tid ledende kriminelle grupperinger, der sjefene bytter sine yngste sønner.
Det brygger likevel opp til bråk når Faddas temperamentsfulle bror Gaetano (Salvatore Esposito) immigrerer fra Italia og utfordrer brorens posisjon, samtidig som to utenforstående ranere, Swanee Capps (Amber Midthunder) og Zelmare Roulette (Karen Aldridge), gjør et varp som skaper mistenksomhet mellom bandene.
Det er som vanlig nesten håpløst å beskrive hele handlingen i «Fargo» med noen korte setninger, fordi det er så mange figurer, detaljer, sammenhenger og handlingstråder å holde styr på.
I de første episodene kan det være vanskelig å ha full oversikt, men etter hvert blir det klarere hvordan alt henger sammen. Noah Hawleys intrikate manus gir oss hele tiden små drypp som i sum gir et utfyllende bilde av figurenes plass i det store spillet som er satt i sving.
«Fargo» er fremdeles som en slags opera, der alle brikkene danser inn og ut av scenen, akkompagnert av svulstig musikk og lekende visualitet.
ANMELDELSE: Millie Bobby Brown gjør «Enola Holmes» severdig på Netflix
En overflod av spennende figurer
Chris Rock gjør kanskje sin karrieres beste rolle som en mafialeder med alle odds mot seg i en hvit by i en æra der rasismen er en grunnleggende del av samfunnsstrukturen.
Jason Schwartzman er også underholdende som Fadda-familiens overhode, fordi hans spede fremtoning rimer dårlig med vår erfaring med mafiabosser i populærkulturen. Den spennende kontrasten til den digre broren Gaetanos truende holdning, skaper en forståelig tvil om hvor godt grep Josto Fadda egentlig har på sine undersåtter.
Jeg liker også seriens tredje fokus, nemlig den raseblandede familien Smutney, med far Thurman (Andrew Bird), mor Dibrell (Anji White) og datter Ethelrida Pearl (E’myri Crutchfield), som driver et begravelsesbyrå og skylder Cannon-gjengen penger. De er hardtarbeidende og velmenende, og deres plass i historien viser effektivt kriminalitetens konsekvenser for vanlige mennesker.
ANMELDELSE: Det er lett å forstå de sterke følelsene som er i sving i «Collini Case»
Timothy Oliphant ser ut som han kommer rett fra innspillingen av «Justified» som den tøffe U.S. Marshal Dick Wickware, mens Jack Huston spiller politietterforskeren Odis Weff med en mental skavank som virker mer som et påtatt påfunn enn et viktig personlighetstrekk.
Han er likevel en god representant for et korrupt statsapparat som legger forholdene til rette for kriminaliteten, like mye som de forsøker å stoppe den.
Sesongen har ett siste ess i ermet som må nevnes, nemlig sykepleieren Oraetta Mayflower (Jessie Buckley). Den tilsynelatende søte, vennlige og imøtekommende Minnesota-kvinnen vikles inn i historien på sykehuset etter et attentatforsøk, og har en mørk og spennende utvikling gjennom de fire første episodene som gjør henne til seriens store «dark horse».
«Fargo» har altså en overflod av spennende figurer og problemstillinger som kan slå ut flere veier senere i sesongen. De fire første episodene har kanskje ikke den samme umiddelbare appellen som de tre første sesongene hadde, spesielt nummer 2, men Noah Hawley legger grunnlaget for spennende utviklinger, og seriens tidligere meritter gjør det lett å spå at han vil klare det.
(Anmeldelsen er basert på 4 av 11 episoder. De to første har premiere på HBO Nordic mandag 28. september, deretter slippes en episode ukentlig.)
