På kino: «Mysteriet Henri Pick» er en fransk dramakomedie basert på David Foenkinos roman med samme navn. Dette lettbeinte litteratur-mysteriet egner seg godt for en hyggelig filmkveld.
Når en ung, idealistisk redaktør finner et bibliotek som samler på gamle, avslåtte bokmanuskripter, oppdager hun en skjult skatt: et manus med tittelen «En kjærlighetshistories siste timer» av Henri Pick. Hun ønsker å gi ut boken, men hvem er Henri Pick?
Forfatteren av det som blir en braksuksess av en bok, viser seg å være en avdød pizzabaker. Enken hans forteller at hun aldri så ham skrive noe som helst. Ikke så hun ham lese bøker heller.
Hvordan har det seg da at han skrev et slående litterært verk, som drar paralleller mellom døende kjærlighet og den russiske poeten Pushkins liv og virke?
Dette er bakteppet for det som viser seg å være et velskrevet, fransk mysterie med godt humør. «Mysteriet Henri Pick» kommer neppe til å sette dype spor, men den må anbefales hvis du er på utkikk etter en enkel og oppriktig fin filmopplevelse.
ANMELDELSE: Det er lett å forstå de sterke følelsene som er i sving i «Collini Case»
Mistenker bedrageri
Mysteriet drives fremover av at den kjente litteraturanmelderen Jean-Michel Rouche (Fabrice Luchini) nekter å tro på den fantastiske opphavshistorien. Han har en tilsynelatende personlig vendetta mot boken, og begynner en egen etterforskning for å komme til bunns i hvem som egentlig skrev den.
For familien til Henri Pick blir boken både en gave og en byrde. Spesielt for Picks enke, Madeleine (Josiane Stoléru), blir det en enorm trøst å kjenne mannen hennes komme til live gjennom boken.
Her er filmen veldig god. Den viser hvordan vi kan se oss selv og andre gjennom ord og skrevne tanker. Litteratur kan gi trøst og håp i sorg og savn.
På den annen side slipper ikke familien Pick unna granskningen til Rouche. Han er insisterende og urokkelig i sin overbevisning. Med rette oppleves den påtrengende etterforskningen som svertende og respektløs. Er mistankene til bokanmelderen berettiget, eller har han bare blitt kynisk med årene? Er historien for romantisk til å være sann?
ANMELDELSE: «Follow Me» er en flat og forutsigbar skrekkfilm
Besatt av en barnslig stahet
Denne dramakomedien byr på en varm og god filmopplevelse. Den er smidd svært godt sammen, og mestrer fint balansen mellom humor og spenning.
«Mysteriet Henri Pick» er et godt eksempel på at en film ikke trenger store mengder spetakkel og dramatikk for å skape et spennende drama.
Filmen beveger seg i et behagelig tempo. Den tar seg for eksempel god tid i utviklingen av et usannsynlig vennskap mellom den urimelige bokanmelderen og Henri Picks datter, Joséphine (Camille Cottin).
Det blir god humor av at Rouche er såpass besatt av barnslig stahet i hans jakt på sannheten. Skuespiller Fabrice Luchinis uttrykksfulle miner funker svært bra opp mot Camille Cottins rasjonelle og empatiske Joséphine.
Til tross for at «Mysteriet Henri Pick» er preget av godt håndverk og er en solid fortelling, kommer jeg nok raskt til å glemme den. Fin for det den er, men den gjorde ellers ikke noe stort inntrykk.
Jeg vil ikke si at mysteriet skulle vært mer intenst, for det hadde ikke passet denne filmen. Det føles riktig at den er slik den er, den bare skiller seg ikke spesielt ut. Derfor blir filmen aldri mer enn en hyggelig filmopplevelse. Noe den kanskje ikke skulle være uansett.
Når det kom til komikken synes jeg den satt litt ujevnt. Humorelementene kunne gjerne ha truffet enda mer og oftere enn de gjorde.
Likevel, regissør Rémi Bezançon har laget et spennende og velbalansert mysterium som absolutt er å anbefale. Se den med noen du er glad i, og la dere underholde av denne fine, lille filmen.
Jeg fikk ikke bakoversveis, ble ikke overveldende rørt og lo heller ikke høyt, men jeg humret en del og hadde et smil om munnen da jeg gikk videre med dagen min.
