På kino: «Romys salong» er en sjarmerende, sår og nysgjerrig barnefilm fra Nederland.
Filmen starter med å utforske relasjonen mellom 10 år gamle Romy og hennes mormor som et gryende vennskap, men skifter klangbunn da bestemor begynner å bli glemsk.
Her er verken regissør Mischa Kamp eller skuespillerne redd for å vise frem alvoret, problemene og pinlighetene i sykdommen Alzheimers nådeløse påvirkning på en 69-åring som sakte forsvinner.
Ved å skildre dette gjennom et barns skarpe blikk, så blir dette en varm og vemodig film som forklarer godt, og gir vesentlig innsikt i noe som veldig mange familier går gjennom.
ANMELDELSE: Knutsen & Ludvigsen 2 – Man kan nesten ikke ønske seg en bedre Knutsen & Ludvigsen-film!
Forteller lett om et vanskelig tema
Filmen begynner med at de voksne snakker over hodet på Romy (Vita Heijme). Bokstavelig talt.
Vi har blikkontakt med vår hovedperson, og over henne diskuterer mor Margot (Noortje Herlaar) og mormor Stine (Beppie Melissen) om ikke Romy kan komme til mormors salong etter skoledagene. En avtale den travle frisøren noe motvillig går med på.
Gjennom Romys øyne får vi se en bestemor som etter hvert setter stor pris på å få en ung venninne inn i livet, og som selv kan trenge litt hjelp – for det er en del ting som begynner å gå over hodet på bestemor også.
ANMELDELSE: Enola Holmes – Morsomt og spenstig fortalt
«Romys salong» er en uredd barnefilm. Den tør å vise frem en bestemor som ikke bare er sympatisk, og den tør å skildre Alzheimers sykdom med en realisme og et humør som lett kunne blitt forenklet og overforklart i et mer forsiktig manus.
En «Pretty Woman»-inspirert shoppingmontasje og stemningsfulle avstandsbilder av bestemor og barnebarn får fargelegge relasjonen, og gir nyanser og dybde til forholdet mellom hovedpersonene.
Dette gjøres uten at filmen oppleves svevende eller blir for poetisk for et ungt publikum.
Romy selv tar også jevnlig ordet gjennom filmens fortellerstemme, for å geleide publikum gjennom det som etter hvert blir en ganske kompleks historie om vennskap, økonomiske utfordringer og hva som skjer med en familie når en bærebjelke blir til en bør.
ANMELDELSE: The Mandalorian – Vil gi deg troen på «Star Wars» tilbake
Velspilte hovedroller
Vita Heijme spiller Romy med en naturlig stil som kler filmens realistiske tone veldig godt.
Hennes optimisme og handlekraft forsterkes av munter musikk og velplasserte situasjoner. Det gjør at publikum blir kjent med en Romy som er trygg, modig og fornøyelig, og som det er veldig lett å identifisere seg med.
Beppie Melissen er også nydelig i variasjonene fra litt besk, via hjertevarm til hjelpeløs bestemor.
Noortje Herlaar og Guido Pollemans i rollene som Romys mor og far kommer dessverre ikke ordentlige ut av bakgrunnen.
Små sideplott om fars nye kjæreste og mors strenge arbeidsgiver blir ikke mer enn litt kunstig plasserte plottmekanismer som er der for å øke presset rundt det innledningsvis haltende forholdet mellom Romy og mormor.
Det er heller ikke til å komme unna at flere av bifigurene, og en del av komplikasjonene som oppstår underveis, bære mer preg av å være mer funksjonelle enn interessante, og de glir ikke helt naturlig inn i filmens rytme og historie.
Disse figurene og hendelsene fungerer helt greit i handlingen, men her er filmen på sitt mest ordinære.
Som kinounderholdning er det stort sett i scenene mellom Romy og bestemor at filmen virkelig svinger og blir minneverdig. Her er filmen tidvis drivende god, og etterlater rikelig med rom til ettertanke og samtalemat for hele familien.
«Romys salong» kommer på kino både med original tale (med norsk tekst), og i en dubbet versjon med norske stemmer. Hvis alle i familien klarer å følge med på teksten, anbefales den nederlandske versjonen – Vita Heijme gjør en imponerende hovedrolle.
