På Netflix: «The Devil All the Time», basert på romanen med samme navn av Donald Ray Pollock, er på sitt beste en glitrende beretning om hvordan vold avler vold.
Robert Pattinson er ubehagelig god og Tom Holland sitrer av undertrykt raseri i dette saktegående krimdramaet – en slags gotisk noir som strekker seg fra slutten av andre verdenskrig til starten på Vietnamkrigen.
Dessverre klarer ikke filmskaper Antonio Campos å holde lokket på trykkokeren nede, og slipper ut dampen lenge før filmen er ferdig.
Anmeldelse: «We Are Who We Are» – Vakker oppvekstskildring fra «Call Me By Your Name»-regissøren
En serie uheldige hendelser
Forfatter Donald Ray Pollock står selv for den fyldige, men samtidig tørre fortellerstemmen som leder oss gjennom historien om en ung mann som kom fysisk uskadet hjem fra krigen, men som bar med seg mentale arr han videreførte til sin sønn.
Denne sønnen kommer senere i trøbbel når han som ung mann tar faren på ordet, og bestemmer seg for å straffe en av de mange drittsekkene som finnes der ute i verden.
Vi følger denne Arvin, spilt av Tom Holland og flere andre rollefigurer, som gjennom en serie uheldige hendelser er forbundet med hverandre.
En nidkjær pastor, en hyklersk predikant, en korrupt sheriff og et par seriemordere – filmen vever et lappeteppe av historier som alle leder opp til den skjebnesvangre sommeren 1965 i Ohio og West Virginia.
Anmeldelse: «Perry Mason» S01 – Lekker Los Angeles-krim fra den store depresjonen
Strålende skuespillere
Historien som fortelles i «The Devil All the Time» er i utgangspunktet interessant, og jeg blir nysgjerrig på alle de rare rollefigurene som dukker opp underveis.
Det er et helt nydelig knippe skuespillere som utgjør ensemblet. Bill Skarsgård formidler det underliggende mørket i Arvins far på realistisk vis, Harry Melling underholder stort som overivrig pastor, mens Eliza Scanlen er troverdig som den vare og uskyldsrene fostersøsteren til Arvin.
Men det er Tom Holland og Robert Pattinson som er filmens store stjerner. Holland har en sterk tilstedeværelse som skriker av undertrykt frustrasjon og sinne, samtidig som han klarer å balansere det opp mot Arvins omsorgsfulle vesen.
Når Robert Pattinson dukker opp som den nye predikanten som skal overta den lille kirken i byen, lar jeg meg fullstendig bergta av det som er en skuespillerprestasjon av ypperste klasse.
Med nasal sørstatsdialekt inntar Pattinson rollen som den sleske, selvgode jævelen med en overbevisning som både vemmer og imponerer.
Han er glitrende ufyselig, som predikanten som utnytter Guds ord for å tilegne seg tjenester fra unge piker i skolealder. Og det er nesten verdt å se filmen ene og alene for å høre Pattinson preke om hvilke «deluuuuuusions!» fattige syndere kan forestille seg.
Titter på klokka
Med et så stjernespekket lag av skuespillere, samt en interessant historie har «The Devil All The Time» alle forutsetninger til å bli en filmopplevelse i særklasse.
Alt ligger til rette for at det her skal bli en skikkelig godbit, men Antonio Campos har for mange baller i luften han ikke klarer å sjonglere skikkelig.
Med sine to timer og atten minutter er filmen altfor lang og resultatet er en historie som ikke klarer å holde på spenningen.
Det trege fortellertempoet fikk meg til å titte på klokka gjentatte ganger underveis, og til tross for flere strålende enkeltscener rakk jeg å kjede meg før filmen var ferdig.
