På kino: Et tydelig budskap om naturvern og farene ved storkapitalens sleske metoder er vel og bra, men det holder ikke med gode intensjoner for «Familien Bigfoot».

Dette er en klisjetung og pregløs animasjonsfilm som rett og slett ser litt «rett på video» ut – i en litt sløv og enkel datastrek.

Regissørene Jeremy Degruson og Ben Stassen stjeler skamløst fra både actionfilmer og animerte sjangerkollegaer, men den rapper ikke ideer fra øverste hylle.

Dette er stort sett resirkulering av Hollywoods andresorteringer. Lettglemte typer og plottfyll vi har sett drøssevis av ganger før.

ANMELDELSE: Bigfoot junior – Burde holdt seg i skogen

TEXAS I SKURKEROLLEN: En brutal oljebaron fra Texas spiller skurkerollen etter enkleste miljøskurkoppskrift. FOTO: Norsk Filmdistribusjon
Ikke helt stødig på familieverdiene

I denne oppfølgeren til «Bigfoot junior» (2017) møter vi igjen Adam – sønnen til den nå berømte Bigfoot.

Far har flyttet hjem fra villmarken, og i et hyggelig hus ser det ut til at det endelig skal bli litt kjernefamilietid for vår unge helt, hans foreldre og en skokk med snakkende skogsdyr.

Men lykken er kortvarig. Da et grådig oljeselskap truer økosystemet i Alaska, stikker pappa til skogs igjen. Der går det dårlig, og da Bigfoot rapporteres savnet, må resten av familien ut på redningsoppdrag.

Til å være en barnevennlig animasjonsfilm med naturvern og familieverdier på agendaen, så skurrer det en del i sistnevnte.

Bigfoot gjør et par noble valg innledningsvis, men hans forsømmelse mot sin egen sønn blir kun brukt som litt konfliktstoff i starten, og så glemmer vist filmskaperne hele greia.

Pappas valg og svik blir verken særlig godt begrunnet eller gitt noen tilfredsstillende forsoning.

Dermed sklir og drukner hele fundamentet for filmens familieverdier, og filmens emosjonelle drivkraft, i et mekanisk oljeoppgjør med sleipe slemminger i skogen.

ANMELDELSE: Trolls – Verdensturné – Som å få sukkerspinn intravenøst

DYRENE STÅR FOR HUMOREN: Det er birollene, med en rappkjeftet vaskebjørn i spissen, som står for de morsomste scenene i «Familien Bigfoot». FOTO: Norsk Filmdistribusjon
Alt for glad i gjenbruk

Sammenlignet med naturvernbudskapet i filmer som «Prinsesse Mononoke», «Avatar» og «Happy Feet», er «Familien Bigfoot» omtrent like emosjonelt slagkraftig og innsiktsfull som et middels stort «Nei til oljeboring»-klistermerke.

Her er skurkene enkle, nyansene borte og det truede økosystemet redusert til en gretten ulv som blir forstyrret i harejakten.

Manuset er i bunn og grunn en barnevennlig og nedstrippet versjon av Steven Segals «On Deadly Ground» fra 1994. Krydret med litt Indiana Jones-flukt, Spider-Man-dronekamp og noen munnrappe dyr.

Alt er gjort bedre før, og alle problemer har enkle og lettvinte løsninger.

ANMELDELSE: Knutsen & Ludvigsen 2 – Man kan nesten ikke ønske seg en bedre Knutsen & Ludvigsen-film!

Det skal sies at noen av de munnrappe dyrene leverer noen gullkorn som gir sårt tiltrengt humør til den ellers langtekkelige redningsaksjonen.

Spesielt en vaskebjørn, med merkbare likhetstrekk med en viss Marvel-helt ved navn Rocket Raccoon, har litt snert i replikken.

Sigbjørn Solheim gjør en god jobb med å oversette den personligheten. Og det er jevnt over bra energi og liv i de norske stemmene, fra blant annet Jesper Leporanta, Jeppe Beck Laursen og Stig Henrik Hoff.

Resultatet blir likevel et tamt villmarkseventyr som scorer alt for høyt på gjenbruksfronten.

«Familien Bigfoot» har kinopremiere på fredag 23. oktober.

Om FILMEN

Familien Bigfoot
  • Familien Bigfoot
  • Slippdato: 23.10.2020
  • Regi: Jeremy Degruson og Ben Stassen
  • Utgiver: Norsk Filmdistribusjon
  • Originaltittel: Bigfoot Family
  • Aldersgrense: 6 år
  • Sjanger: Animert, Barn, Eventyr, Familie