På HBO Nordic: Luksuriøse townhouses på Manhattan, privatskole, eksklusive klær, Tsjajkovskij fra høyttalerne på morgenen og Nicole Kidmans plettfrie krøller. «The Undoing» oser av velstand – og en faretruende hemmelighet.
Dette er et krimdrama der det psykologiske spillet er viktigere enn selve krimgåten, men som samtidig klarer å holde meg på tå hev i spørsmålet om «hvem som gjorde det».
Det er David E. Kelley, skaperen av «Big Little Lies», som står bak serien som er regissert av Danmarks stjerneregissør Susanne Bier («Bird Box», «The Night Manager»).
Sammen har de laget en severdig miniserie som kunne ha vært mer nyansert i sin studie av den amerikanske overklassens privilegier.
ANMELDELSE: «Big Little Lies» – Herlig intrigedrama.
Det perfekte livet som slår sprekker
«The Undoing» er basert på romanen «You Should Have Known» av Jean Hanff Korelitz. Her følger vi det suksessfulle ekteparet Grace og Jonathan Fraser, spilt at Nicole Kidman og Hugh Grant, som begge har strålende karrierer.
Grace er en vellykket psykolog og Jonathan er barnekreftlege, med all status og heltedyrking som hører med det.
Sammen har de den sjarmerende sønnen Henry, spilt av Noah Jupe, som spiller fiolin og går på en prestisjetung privatskole. Og i det fabelaktige huset sitt på Manhattan lever de sitt perfekte liv.
Men selv om Grace tror at ekteskapet aldri har vært å bra og at de aldri har vært så lykkelige som nå, så skal livet snart snus på hodet.
Når moren til en gutt på Henrys skole blir brutalt myrdet, og kommer Grace i politiets søkelys og familien dras inn i etterforskningen.
Anmeldelse: «Sharp Objects» – Ubehagelig godt om dunkle småbyhemmeligheter.
På innsiden av pannebrasken
«The Undoing» ser ut som det prestisjedramaet det er. Fotograf Anthony Dod Mantles utnytter New York til det fulle og gir kulissene all den plassen de fortjener i store utsnitt, men legger seg også nært på rollefigurenes ansikter når ting blir ubehagelig.
Det er mye nærbilder av Nicole Kidmans flakkende blikk, uten at det blir for voldsomt. For det er nettopp når regissør Susanne Bier legger opp til at vi skal undre på hva som foregår på innsiden av pannebrasken til rollefigurene, at «The Undoing» er bra.
Selv om jeg er rimelig sikker på hvem som er synderen i krimgåten, klarer Bier å få meg til å tvile underveis, men det er som nevnt ikke selve krimgåten som er «The Undoings» sterkeste kort.
Uten å avsløre for mye, kan jeg si at det å nøste opp i hvem som manipulerer hvem er det jeg koste meg mest med i de fem kapitlene jeg har sett av miniseriens seks episoder.
Gnistrende god
Seriens skuespillerprestasjoner er bedre enn den noe konvensjonelle krimhistorien som fortelles. Nicole Kidman og Hugh Grant er til gjengjeld en fryd å følge.
Kidman, som alltid har vært god til å formidle et kaotisk indre, fremstår troverdig som medlem av en velpolerte og glanset verden i fullt forfall rundt henne, men det er Hugh Grant som er seriens store stjerne.
Grant kombinerer den sjarmerende, tørrvittige briten vi er vant til å se ham som med et gnistrende godt portrett av en desperat fyr. Sjarmerende og manipulerende, sårbar og egosentrisk – du vet aldri helt hvor du har Jonathan og Grant overbeviser i alle ledd.
Hans samspill med Noah Jupe som sønnen Henry gir oss noen av miniseriens beste scener.
Anmeldelse: «Bjørnstad» – Lar idrettens heltedyrkelse ramle gjennom isen.
Vakker staffasje
Handlingen i «The Undoing» gir David E. Kelley alle muligheter til å si noe om klasseskiller og privilegiene til den rike, hvite overklassen i USA, men dessverre griper han aldri sjansen.
Denne tematikken er elementer i serien, men serieskaperen lar det aldri bli mer enn vakker staffasje på skjermen.
Noen av seriens rollefigurer forblir derfor også grunne karikaturer av samfunnssjiktet de hører til, og det frarøver serien noe av dens troverdighet.
For oss som elsker å fråtse i David E. Kelleys polerte serieunivers er dette likevel en godbit. Serien vil nok tidvis oppleves som noe treig for dem som er mest opptatt av krimgåten, men jeg storkoser meg på innsiden av Nicole Kidmans krøllete hode, der hver eneste lokk ligger helt perfekt dandert på utsiden.
