PÅ KINO 12. AUGUST 2022: «Ulvevandrerne» er en nydelig film om vennskap, mot og frykten for det ukjente. Filmskaper Tomm Moore leker seg med formatet i dette håndtegnede eventyret, som er en visuell fest for øyet.
Regissøren og animatøren fullfører med dette sin irske trilogi inspirert av keltisk folklore, og «Ulvevandrerne» er et verdig punktum etter «The Secret of Kells» og «Sangen fra havet».
Filmen bergtar med sine vakre tablåer og drømmeaktige sekvenser, hvor du får se verden gjennom en ulv sine øyne. Kreativiteten kjenner ingen grenser i «Ulvevandrerne» – dette er rett og slett ekte animasjonskunst!
ANMELDELSE: «Prinsessen» får seeren til å føle seg som en del av problemet
Ulv i menneskeklær
I dag er ulven utryddet i Irland, men på 1600-tallet var ulv en vesentlig del av den irske faunaen. Og det er til denne tiden, da menneskene fryktet skogen og ulvene i den, «Ulvevandrerne» tar oss med.
Den engelske jenta Robyn har flyttet til Kilkenny i Irland med faren sin Bill, som er jeger for lorden som styrer byen. Når faren får i oppdrag å utslette den lokale ulveflokken som skremmer befolkningen, vil Robyn gjerne hjelpe til.
Hun trosser farens ordre om å bli hjemme og sniker seg ut i skogen med hauk og armbrøst, men når hun møter på den mystiske jenta Maebh, blir alt hun vet om skogens ulver satt på prøve.
For den lille jenta med det ildrøde håret er nemlig menneske om dagen, men ulv om natten.
Lun hjertevarme
Tomm Moore har fått med seg art director Ross Stewart på regi denne gangen, og sammen med Jericca Cleland har de også skrevet en historie som er full av humør og hjertevarme.
Frykten for det ukjente og menneskets trang til å temme naturen er sentrale temaer i «Ulvevandrerne», men det er vennskapet som utvikler seg mellom Robyn og Maebh som er filmens lune hjerte.
Selve eventyret som utspiller seg er noe enkelt, men forholdet mellom de to jentene og deres ønske om å hjelpe hverandre er en fryd å følge med på. Godt stemmeskuespill bidrar til å gjøre figurene levende på skjermen.
Naturbarnet Maebh, som er energisk og tøff i trynet, får sin stemme av nykommeren Eva Whittaker. Honor Kneafsey, kjent som prinsessa i «Juleprinsen»-filmene, er byjenta Robyn, som drømmer om et annet liv enn det faren planlegger for henne. Det er også lett å kjenne igjen Sean Beans trygge røst i rollen som Robyns far.
(Les info om den nye norske versjonen av filmen nederst i denne saken)
ANMELDELSE: «The Sandman» S1 hopper opp og ned i kvalitet
Animasjonskunst på sitt beste
Med sitt nyeste eventyr beviser Tomm Moore nok en gang hvorfor han i en alder av 43 år er blitt en anerkjent animasjonsfilmskaper.
Både «The Secret of Kells» og «Sangen fra havet» ble i sin tid Oscar-nominert til beste animasjonsfilm, og det overrasker meg ikke om det tikker inn en nominasjon også denne gangen.
Moore og Ross Stewart trekker inspirasjon fra både keltiske mønstre og et uttrykk vi kjenner fra middelaldersk billedvev i «Ulvevandrerne». De utnytter tegnefilmens muligheter og leker seg med farger, mønstre og perspektiv på kunstnerisk vis.
Den frodige skogen fremstilles som et fargespill av grønt, oransje og gult, og står i kontrast til drømmeverdenen av blåtoner vi ser gjennom ulvens blikk, der det bare er lukt og lyd som får andre farger.
«Ulvevandrerne» er pur animasjonskunst på sitt beste og fortjener virkelig å bli sett på det store lerretet.
(Filmen ble anmeldt under originaltittelen «Wolfwalkers» da den hadde premiere på Apple TV+ 30. oktober 2020. Anmeldelsen er basert på den originale versjonen, men nå relanseres den altså på kino med nyprodusert norsk dubbing, med blant andre Lilou de Wangen, Oddgeir Thune, Marit Adeleide Andreassen, Sienna Rosie Schei, Even Stormoen og Magnus Nielsen som norske stemmer. I september kommer den også med nordsamisk tale under tittelen «Gumpehánis», med premiere på festivalen TIFF Junior i Tromsø.)
