På kino 13/11 og Netflix 24/11: Amy Adams og Glenn Close drømmer kanskje om Oscar-nominasjoner, for deres roller i «Hillbilly Elegy» virker skreddersydd til målet. Dessverre er dette bare et middels godt såpedrama som velter seg i fattigdom og elendighet i et mindre ressurssterkt miljø.
Den svært rutinerte regissøren Ron Howard, kjent for «Apollo 13», «Et vakkert sinn», «Da Vinci-koden» og mye, mye mer, gjør en tydelig innsats for å gi filmen den nødvendige drivkraften, men greier ikke å skjule manusets krampaktige historiefortelling.
Heller ikke Adams og Close sine helhjertede rolletolkninger er nok til å unngå at filmen i perioder har snev av det parodiske. Man får en kjip følelse av at Hollywood «henger i slummen», uten å nærme seg det ekte og sannferdige.
ANMELDELSE: «Billie» kaster nytt lys over jazzlegenden Billie Holiday
Må reise hjem til familien
Yale-studenten J.D. Vance (Gabriel Basso) rives mellom to verdener, med en lovende juskarriere på den ene siden og den belastede familien på den andre. Han jobber hardt for å få en attraktiv sommerjobb i et advokatfirma i New York, men må motvillig dra hjem til Ohio når moren Bev (Amy Adams) havner på sykehus etter en overdose.
Han holder imidlertid årsaken til den plutselige reisen skjult for kjæresten Usha (Freida Pinto), som han ennå ikke har introdusert for verken mora eller søsteren Lindsay (Haley Bennett).
Filmen viser flere tilbakeblikk på oppveksten hans, der bestemoren (Glenn Close) er en viktig skikkelse for den unge J.D. (Owen Asztalos). Disse skildringene gir indikasjoner på hvorfor det er viktig for ham å bryte ut av fattigdomsspiralen og komme seg vekk, men også hvilke bånd som knytter ham til hjemstedet, enten han vil eller ikke.
Paralleller til Trumps USA
«Hillbilly Elegy» er basert på sanne figurer og hendelser som ligger 20-30 år tilbake i tid, men det er umulig å se filmen uten å dra paralleller til Trumps USA anno 2020.
Det meste av handlingen foregår i den lille byen Middletown i Ohio, der industrien ligger brakk, mange innbyggere har elendig økonomi og må kjempe for elementære helsetilbud, ikke helt ulikt situasjonen for mange amerikanere i dag.
Boka som filmen er basert på er skrevet av J.D. Vance selv, og diskuterer hvorvidt familiens kulturelle ballast fra sitt opprinnelige hjemsted i nabostaten Kentucky kan lastes for det stusselige livet de nå lever.
Filmen virker som en «best of»-samling av alkoholisme, narkotikabruk, slagsmål og generelt forfall, uten at man kommer til bunns i noen av de sentrale spørsmålene. Dette fremstår mer som en sosialpornografisk historie skapt for oss som liker å beglo folk som har det verre enn oss selv.
ANMELDELSE: «Saint Maud» er en skrekkelig god skrekkdebut fra britisk regissør
Vanskelig å sympatisere med figurene
Tilbake til Amy Adams og Glenn Close. De har absolutt skapt to skarpe figurer, der spesielt hår og sminke-staben har gjort mye for å gi dem et overbevisende «white trash»-preg. De spiller hardt og intenst, men får ikke tid og rom til å nyansere tolkningene.
Det er nok ment at publikums sympati skal tillegges den mer anonyme Gabriel Basso, som ligner unge krysninger av Arnold Schwarzenegger, Chris Pratt og Michael C. Hall, men J.D. virker som en sleip karrierejeger uten forståelse og omtanke for moren og det som ligger bak hennes plager. Det er kanskje filmens fremste problem at det er vanskelig å sympatisere med figurene.
Ron Howards rutine gjør at «Hillbilly Elegy» henger greit sammen, med noen fine filmatiske kvaliteter, men man får likevel litt dårlig samvittighet for å konsumere andres vanskeligstilte situasjon som kiosklitterær ukebladunderholdning.
