PÅ KINO 4. DESEMBER 2020: Denne rumenske filmen er en sort krimthriller med åpenbare kvaliteter og flere overraskelser på lur i et ikke-lineært narrativ.
Det kan være utfordrende å knytte emosjonelle bånd til noen av figurene, det er trolig ikke meningen heller, for alle spilles flatt med overlegg, med usympatiske trekk i større eller mindre grad.
Regissør og manusforfatter Corneliu Porumboiu spinner en ganske spennende historie rundt korrupsjon og kriminelle aktiviteter, og det er absolutt interessant å følge med på hvem som eventuelt går seirende ut av spillet som settes i gang.
«The Whistlers» er kanskje bygget over en velkjent lest, men kan ikke beskyldes for å være forutsigbar.
ANMELDELSE: «Come Play» forsøker å skremme med enkle virkemidler
Bruker plystrespråk
Den korrupte politimannen Cristi (Vlad Ivanov) kontaktes av Gilda (Catrinel Marlon) på vegne av en spansk narkotikaliga ledet av Paco (Augustí Villaronga).
De trenger ham for å få den kriminelle forretningsmannen Zsolt (Sabin Tamrea) ut av fengsel. Han har nemlig gjemt unna 30 millioner Euro som mange vil ha tak i.
Cristi må dra til La Gomera på Kanariøyene for å lære seg det gamle plystrespråket «silbo gomero» av Kiko (Antonio Buíl) for å kunne bruke det i den påfølgende operasjonen i București.
Flere har imidlertid sine egne skjulte motiver, samtidig som Cristis sjef Magda (Rodica Lazar) er på sporet.
Harde figurer med stenansikt
«The Whistlers» gir en interessant innføring i det merkverdige plystrespråket, som altså er autentisk, men kan virke som en veldig rar ting å drive på med i mobiltelefonens tidsalder. Skurkene har imidlertid gode forklaringer på hvorfor dette er en sikker måte å overlevere svært sensitive meldinger på.
Denne kreative metoden står i skarp kontrast til skildringen av harde figurer med stenansikt og skruppelløse gjerninger. Vlad Ivanov gjennomfører hele filmen uten å fortrekke en mine, og det er aldri greit å vite om Cristi er glad, trist, nervøs eller sint, uansett hvilken situasjon han er i.
Det samme gjelder Catrinel Marlon, for Gilda er en saftig «femme fatale»-figur som kunne ha sklidd rett inn i en hvilken som helst Bond-film eller film noir-klassiker.
ANMELDELSE: Disneys «Mulan» er et spektakulært, men ustøtt eventyr
Åpenbare kvaliteter
«The Whistlers» er delt inn i kapitler, der hver av hovedfigurene er i fokus. Som i de fleste andre flettverksfilmer, avdekker også denne historien gradvis de ulike figurenes motivasjoner på en frisk og spennende måte.
Troverdigheten balanserer riktignok på en knivsegg gjennom hele spilletiden, og glipper helt i siste del, der et mordforsøk plutselig går over til å bli et samarbeid, uten at overgangen virker særlig sannsynlig. Man må også godta noen svært så beleilige sammentreff, men filmen er ellers av så god kvalitet at det lett kan tilgis.
«The Whistlers» kan virke som en fjern slektning av Tarantino eller Coen-brødrenes filmer og gjør at rumensk film noir fremstår som overraskende god underholdning på kino.
