PÅ KINO 29. JANUAR 2021: Verdens mest kjente filmhund er tilbake på kino! Den første av mange amerikanske Lassie-filmer ble laget i 1943, basert på en roman av Eric Knight fra 1940.
Nå kommer en tysk nyinnspilling, der historien er modernisert til vår samtid, men har samme hovedtrekk.
«Lassie kommer hjem» er dyktig fortalt med friskt skuespill fra barna i hovedrollene, og selvsagt en nydelig collie som midtpunkt. Hundeløse familier bør muligens holde seg unna denne filmen, for det er en fare for at det kan bli mas om hund fra barna som ser den.
ANMELDELSE: «Attentat Hotel Mumbai» skildrer terrorisme med utmattende råskap
Full av farer og opplevelser
Den unge gutten Florian (Nico Marischka) blir knust når familiens kjære hund, Lassie (Bandit), må settes bort på ubestemt tid til farens gamle sjef, Graf von Sprengel (Matthias Habich), fordi familien ikke får ha hund i sin nye leilighet.
Graf, barnebarnet Priscilla (Bella Bading) og tjeneren Gerhardt (Justus von Dohnányi) tar med seg Lassie til et sommerhus på en øy nær grensen til Danmark over 60 mil unna, men Lassie rømmer og setter kursen sørover.
Den lange ferden er full av farer og opplevelser, mens Florian drar nordover på leting og møter Priscilla i samme ærend.
Liv i omveltning
Lassies flukt og barnas leteaksjon er kanskje spennende nok i seg selv for et ungt kinopublikum. Bak den ytre spenningen handler filmen likevel om mer. Florians mor Sandra (Anna Maria Mühe) er høygravid, mens far Andreas (Sebastian Bezzel) har mistet jobben som glassblåser hos Graf.
Den gamle fabrikkeieren har nemlig gått konkurs og må selge både hus og eiendeler på tvangsauksjon, samtidig som han sliter med forholdet til sin sønn (og Priscillas far), Sebastian (Johann von Bülow).
Alt handler altså om flere liv i omveltning og båndene som finnes mellom både mennesker og dyr. Man kan kanskje ikke påstå at filmen går veldig dypt ned i denne materien, men det gir handlingen en ekstra dimensjon som kan gjøre inntrykk på den unge målgruppa.
Noe som overrasker i negativ retning, er filmens fullstendige fravær av mangfold. Hverken i klasserom, skolegård eller bybilder ser man spor av den multikulturelle demografien i dagens Tyskland, og det er forunderlig at filmskaperne ikke har tatt grep for å speile samfunnet på en bedre måte.
ANMELDELSE: «The Dig» er gangbar underholdning om et stykke britisk arkeologihistorie
Flott midtpunkt
«Lassie kommer hjem» er flott filmet med solid skuespill og en familievennlig historie, og den har fremfor alt et flott midtpunkt i Lassie, spilt av den åpenbart godt trente collien Bandit.
Regissør Hanno Olderdissen sørger for at hunden får vist frem sin gyllenhvite pels i all sin prakt i fargerik cinemascope og velvalgte slow motion-bilder. Han sørger også for et spenningsnivå som passer de yngste barna, med en 6-års grense for enkelte dramatiske sekvenser.
Filmens tittel avslører kanskje hvordan det går til slutt, men det skorter ikke på farefulle situasjoner underveis, blant annet på grunn av Grafs tvilsomme gartner, Hinz (Christoph Letkowski), som ser muligheten til å tjene raske penger.
«Lassie kommer hjem» er prisverdig godt dubbet til norsk, noe som slett ikke er enkelt med levende film og tydelige leppebevegelser, men er gjort så profesjonelt at man omtrent glemmer at filmen er dubbet. Derfor bør filmen være engasjerende underholdning for småbarnsfamilier.
