PÅ NETFLIX 23. APRIL 2021: Når man elsker science fiction-filmer, kan man ha lett for å se bort fra åpenbare svakheter og isteden omfavne ideene og mulighetene som presenteres. Slik har jeg det med «Stowaway», som til tross for en brasiliansk regissør og et internasjonalt ensemble er en tysk produksjon.
Den har en jevnt stigende spenningskurve, med iskalde utfordringer som det er lett å forstå rekkevidden av, men krever at man ser gjennom fingrene på et ekstremt usannsynlig utgangspunkt, og et fravær av opplagte spørsmål og vurderinger.
«Stowaway» tar oss likevel ut i verdensrommet med flotte effekter, og noen opplagte moralske problemstillinger, og er regissert med et godt blikk for menneskelige handlingsmønstre som gjør filmen severdig.
ANMELDELSE: «Judas and the Black Messiah» vekker berettiget harme
Blindpassasjer på romskip
Handlingen finnes sted et stykke inn i fremtiden, der et romskip fra selskapet Hyperion tar av fra jorda på en fireårig ferd til kolonien på Mars.
De tre astronautene, Marina (Toni Collette), Zoe (Anna Kendrick) og David (Daniel Dae Kim), oppdager til sin forskrekkelse at de har en blindpassasjer om bord, nemlig Michael (Shamier Anderson), som får sjokk når han forstår hvor han er.
Mannskapet forstår snart at situasjonen er livstruende, fordi fartøyet ikke har nok oksygen til fire personer, og de har ingen muligheter til å snu. De må tenke hardt for å finne løsninger på problemet, for hvis de ikke gjør det, vil alle dø i god tid før de når frem til Mars.
Seeren blir utfordret
Utgangspunktet er selvsagt hylende usannsynlig. Det er umulig for et romskip å ha en blindpassasjer, spesielt siden filmen ser ut til å være forholdsvis realistisk i sine fremtidsskildringer. Manuset virker heller ikke særlig interessert i å diskutere hvorfor og hvordan Michael kom seg inn, om han gjorde det selv eller fikk hjelp, eller om han havnet der mot sin egen vilje eller ved en ulykke.
De tre astronautene bør absolutt tvile på fjerdemannens tilregnelighet, og vurdere hvorvidt han har onde intensjoner eller ikke, men slike tanker tenkes ikke.
Alt fokus rettes mot oksygenproblemet, som for så vidt også er forholdsvis viktig, og dette gjør da også filmen spennende (og det er verdt å merke seg at regissør Alexandre Aja snart kommer med «Oxygène», som ser ut til å være basert på samme problemstilling).
De smarte og ressurssterke astronautene kommer opp med flere muligheter som prøves ut, men samtidig luftes det andre metoder som strider mot deres etikk og moral. Som seer blir man konstant utfordret til å tenke over hva man selv ville gjort.
ANMELDELSE: «Generasjon Utøya» er en viktig og velgjort dokumentarfilm
Holder nerven ved like
Regissør Joe Penna imponerte med sin første film, overlevelsesthrilleren «Arctic» med Mads Mikkelsen, og viser også i «Stowaway» at han er god på å skildre hvordan gode mennesker forsøker å overleve ved å hjelpe hverandre.
Rent visuelt kan man ane inspirasjoner fra for eksempel «First Man», «Gravity», «Ad Astra» og – selvsagt – «2001 – en romodyssé» (og vi nordmenn kan jo også fantasere om at Penna har sett tv-serien «Blindpassasjer», skjønt det er mindre trolig»).
Han holder nerven ved like mot slutten av filmen, selv om noen av spenningsmomentene er basert på litt for velplasserte tilfeldigheter og omstendigheter. Man må også godta et fantasifullt utgangspunkt som rett og slett ikke kan skje i virkeligheten, samt enkelte momenter ved Michaels tilstedeværelse som feies under teppet.
Bortsett fra dette, er «Stowaway» en spennende sci-fi-thriller som trykker på mange av de rette knappene for sjangerens tilhengere. Den ser fantastisk flott ut, lydsporet er engasjerende og skuespillerne makter å hevde seg i en menneskelig historie blant de solide spesialeffektene.
