PÅ KINO FRA 2. JULI: «Croods – En ny tid» er en festlig eventyrkomedie, satt til prehistoriske tider og utfordringer, som er solid bygd for at hele familien skal kose seg på kino.
Budskapet om at flokken er viktigst, men at det også må være plass til individene og litt privatliv, er aldeles enkelt å relatere seg til for både liten og stor.
Historien mangler den store magekriblende eventyrfølelsen, og dette er ikke en DreamWorks-film som fargelegger utenfor de sjangeretablerte strekene.
Men denne Oscar-nominerte oppfølgeren til «Croods» (2013) er laget med gjennomgående høy kvalitet. Og den er morsom. Samfunnsbetraktningene er poengterte, observasjonshumoren treffer bredt og slapstick-actionscenene er fulle av hårfine detaljer.
*Herfra og ut vil det komme litt informasjon om handlingen i «Croods – En ny tid».*
ANMELDELSE: Familien Mitchell mot maskinene – Forrykende fartsfylt og imponerende vellykket!
En innføring i bedrevitenskap
«Croods – En ny tid» starter med en oppklarende intro som gjør at ingen trenger å ha sett førstefilmen for å henge med på handlingen.
Familiefar Grug Crood (Bjørn E. Aasland) har det litt stridt. Det er dårlig med mat, og datteren Ipp (Tomine Harket) og den blivende svigersønnen Gard (Håvard Bakke) tenker å forlate familieflokken for å finne seg et eget hjem.
Da papsen snubler over en inngjerdet oase av mat, boblende bekker og idyll, tror han at alt skal ordne seg. Men noen har selvsagt bygd dette gjerdet. Den ikke helt tillitvekkende familien Bedremann er til å begynne med et forførende bekjentskap, men alt er ikke helt som det ser ut til i dette prehistoriske paradiset.
ANMELDELSE: The Croods – Sjarmerende animasjonsfilm
De interne konfliktene innad i, og imellom, familiene Croods og Bedremann er såpass spenstige at de hadde fortjent noen bedre oppgjør.
Det bygges opp til flere fengende konfrontasjoner, men da den store ytre trusselen avsløres, går «Croods – En ny tid» inn i velkjente Hollywood-oppskrift.
Her møter vi en fiffig antagonist, men dette taktskiftet lar regissør Joel Crawford putte alle interne konflikter i en diger kurv med happy ending sløyfe på.
Det er et velprøvd og underholdende fortellergrep. Men akkurat her blir det en litt for lettvint løsning på noen egentlig ganske så interessante problemstillinger rundt familie, beskyttelse, ressursfordeling og bedrevitenskapens fallgruver.
ANMELDELSE: Sweet Tooth – Postapokalypse med en smak av Spielberg
Festlig og fargerik kinounderholdning
Det er noen halsbrekkende actionsekvenser i «Croods – En ny tid» som vil begeistre alle som er glad i oppfinnsom slapstick og kløktig utnyttelse av tyngdekreftenes umulige muligheter.
Tankene mine går til «Istid»-filmene, som også var dundrende gode på å kombinere en leken prehistorisk fauna med fargerike svev gjennom farer og artsmangfold.
Det er også masse lekenhet i flere av rollefigurenes personlighet. Gamla, stemmelagt av Unn Vibeke Hol, er filmens høydepunkt for min del. Hennes snert er umiddelbart lett å like, og hun trekker inn et superheltaktig element som virkelig løfter et av filmens store slagsmål.
Denne velproduserte kreativiteten gjør «Croods – En ny tid» til et veldig godt valg for et kinosultens familiepublikum. Den mangler det lille ekstra, men er proppet full av spretne sprell og lun livsvisdom.
«Croods – En ny tid» har kinopremiere den 2. juli. Denne anmeldelsen er basert på den norske versjonen.
