PÅ KINO 4. JUNI 2021: Dette er den mest innbringende japanske filmen i hjemlandet noensinne. For å forstå dens popularitet, må man nesten være kjent med landets spesielle anime-filmer og manga-blader.
«Akira», «Ghost in the Shell» og Studio Ghiblis filmer er kanskje de mest kjente eksportartiklene her i Vesten, men det spørs om «Demon Slayer: Mugen Train» har mulighet til å oppnå den samme populariteten. Den er nemlig veldig japansk, mye på godt, men også en del på vondt.
Du får fargerik, heseblesende og oppfinnsom demon-action i fullt monn, men også hyppig bruk av overdrevne emosjonelle virkemidler med veldig mye gråt og tenners gnissel. Man må likevel beundre filmskapernes grenseløse fantasi og manusets vilje til å rase over hele følelsesspekteret på en og samme tid.
Samtidig krever «Demon Slayer: Mugen Train» en forutgående kjennskap til universet historien foregår i. Om man ikke har det, som undertegnede, kan man fort føle seg litt fremmed og fortapt.
ANMELDELSE: «Sweet Tooth» S01 er postapokalypse med en smak av Spielberg
Må bekjempe togdemon
Fire unge krigere fra Demondreperstyrken får i oppdrag å komme seg på toget fra Mugen til Tokyo, der over 40 passasjerer skal ha forsvunnet.
Tanjiro (Natsuki Hanae), søsteren Nezuko (Akari Kitô), Zenitsu (Shimono Hiro) og villsvinmaskerte Inosuke (Yoshitsugu Matsuoka) skal undersøke mistanken om at det befinner seg en demon om bord.
De slår seg sammen med Renguku (Satoshi Hino), en av styrkens dyktigste fektere, som går med på å gi dem opplæring og lede dem i kampen.
Det skal vise seg at motstanderen er Enmu (Daisuke Hirakawa), en av de tolv månedemonene under kommando av demonkongen Muzan Kibutsuji. Han har evnen til å sende alle passasjerene på toget inn i drømmeland, hvor de vil være ute av stand til å forsvare seg mot ham.
Rikholdig univers
Filmen er basert på mangaserien «Kimetsu no Yaiba» av Koyoharu Gotōge og er en direkte oppfølger av den 26 episoder lange tv-serien «Demon Slayer: Kimetsu no Yaiba» som hadde premiere i 2019 og kommer med sesong 2 senere i år.
Denne filmen kommer sannsynligvis til å gi full uttelling for de som har lest bladene og sett serien, men om man ikke har denne forkunnskapen, har man et problem.
Man slippes nemlig rett inn i et rikholdig univers der det nesten forutsettes at du vet hvem alle er, hva som har skjedd i deres fortid og hvilken ballast de har med seg.
Det man ser der, er fartsfylt, frenetisk og fargesprakende, men også forvirrende i frustrerende grad, fordi følelsen av å ha gått glipp av sammenhengen ligger latent.
ANMELDELSE: Den norske filmen «HAN» er en modig kommentar til kjønnsdebatten
Heftige demonkamper
Det meste av handlingen foregår på et tog i full fart, og regissør Sotozaki Haruo har virkelig benyttet anledningen til å skape vanvittig action i de heftige demonkampene som utspiller seg der. Man blir imponert over flere ambisiøse sekvenser der fantasien får fritt spillerom.
Den digitale animasjonen holder høy kvalitet, men har noen tilfeller av enklere håndtegnede streker, spesielt i figurenes ansikter når de skal uttrykke glede, som nesten virker litt naivt og barne-TV-aktig. Det må være i tråd med animeseriens stil, og noe fansen glatt godtar og/eller overser, men det ser litt fremmed ut i mine øyne.
«Demon Slayer: Mugen Train» er likevel en to timers animefest for fansen, som virker som en vellykket avlegger av Koyoharu Gotōges demoniske kreasjon, men om man ikke har et forhold til serien den er tuftet på, er det som å sitte inntil veggen på en fest man egentlig ikke er invitert til.
