PÅ APPLE TV+ FRA 18. JUNI: «Physical» er en mørk komiserie satt til 80-tallets California hvor en ung husmor oppdager sin store kjærlighet for aerobic – og mulighetene som ligger i å selge treningsvideoer.
Rose Byrne skinner skarpt i hovedrollen, og det er så mye herlig potensial i denne blandingen av soldynket epokeskildring, sort humor og energiske opprør.
Dessverre er dette en serie som sliter med toneskiftene, som sliter med for mange handlingstråder og som ikke klarer å bestemme seg for hvem det egentlig skal sparkes mot.
Det er også nok en serie som bruker hele første sesongen på en seig og rotete oppladning mot den aerobic-serien «Physical» påstår at den er. De første ti episodene er mer «forviklinger i lokalvalget» enn treningsvideoens friske tilblivelseshistorie.
ANMELDELSE: Gritt – Lyser av kreativitet og skapertrang
Mister fokuset på aerobic og selvrealisering
Året er 1981 og Sheila Rubin (Rose Byrne) er en hjemmeværende mor i et vakkert hus i solfylte San Diego.
Hun har en alvorlig og kostbar spiseforstyrrelse som har tatt store jafs av familiens sparekonto. Noe som blir til en akutt økonomikrise da hennes ganske så selvsentrerte ektemann (Rory Scovel) får sparken fra sin universitetsjobb.
Redningen virker å være den nye aerobic-klassen på det lokale kjøpesenteret. Hun blir umiddelbart frelst på dansen og treningen, og ser raskt noen unike økonomiske muligheter.
Men da ektemannen bestemmer seg for å stille til valg, og forventer å finansiere kampanjen med sparekontoen, må Sheila balansere en rekke løgner, selvbedrag og lysskye løsninger for å holde balansen.
ANMELDELSE: GLOW – Morsom og forfriskende underdog-historie
Serieskaper Annie Weisman («Frustrerte fruer») stabler sammen for mange komplekse konfliktlinjer og handlingstråder i etableringen av «Physical». Og det blir ikke bedre av at hun ikke helt har bestemt seg for hva slags komedie dette er.
Toneskiftene mellom tilskrudd sort komedie med kvasse kanter og en mer tilbakelent dramedie sitter dårlig.
Ektemannen Danny veksler mellom å fremstilles som en karikert taper det er opplagt at Sheila skal fri seg fra, og en politisk engasjert idealist Sheila vil kjempe for. Dette skjer uten at rollefigurene får den nødvendige utviklingen som gjør disse brå overgangene troverdige eller engasjerende.
Og det fengende premisset om å skildre treningsvideoens formative år, drukner i politikksausen.
ANMELDELSE: Sweet Tooth – Postapokalypse med en smak av Spielberg
En utsøkt smak av 80-tallets California
Craig Gillespie («Cruella» «I, Tonya») er regissør på første episode, og han setter en meget kul stilramme for «Physical».
I tidskoloritt er dette en serie som blander to store spiseskjeer fra Netflix-serien «Glow» med noen dryss av «The Americans» og «Halt and Catch Fire». Her er kjappe montasjer, stemningslekre dansescener, snertne overganger og et godt blikk for detaljer både på stranden, ved barskapet og på kjøpesenteret.
Litt som i «The Handmaid’s Tale» brukes Sheilas indre monolog til å få frem hva hun egentlig mener om folk, seg selv og samfunnet. Det er en stemme som er full av komplekser, og som er flere hakk mer aggressiv og usympatisk enn det som er vanlig for amerikansk feelgood-TV. Jeg applauderer at serien tør å gå dit det gjør litt vondt.
På sitt beste er dette en serie som sprudler av sort humor, lekre overflater og en rå fandenivoldskhet.
Men på sitt verste er «Physical» et frustrerende rot. Med flere bærende konflikter som ikke engasjerer, og med et ustødig fokus som aldri gir hovedpersonen den serien hun fortjener.
«Physical» har premiere med 3 episoder på strømmetjenesten Apple TV+ fredag 18. juni, deretter kommer ukentlige episoder. Anmeldelsen er basert på alle 10 episodene.
