PÅ KINO 6. AUGUST 2021: Det er alltid spennende med nye talenter i norsk film. «Sammen alene» er skrevet av to av skuespillerne, Ida Nilsen («Exit») og Aleksandra Ørbeck-Nilssen («Swingers») og regissert av spillefilmdebutant Janicke Askevold.
Dette fremstår som et lovende prosjekt som vil mye og får til noe, men ikke alt. Den har et snublende anslag, der man blir usikker på om man virkelig skal orke å følge disse fire figurene gjennom 90 minutter. Den har noen situasjoner og utviklinger som virker kunstige, anstrengte og ikke helt troverdige.
Heldigvis har den også noen gode stemninger og tematiske elementer som vekker et visst engasjement, og det kan virke som om skuespillerne blir sikrere på sine figurer etter hvert som historien fortelles (uten at jeg vet om den er skutt noenlunde kronologisk). «Sammen alene» er derfor et sommerlig samlivsdrama med vekslende temperatur.
ANMELDELSE: «The Suicide Squad» er akkurat den nye og friske starten disse DC-figurene trengte
Ulmer bak fasadene
Frida (Ida Nilsen) og Fredrik (Eirik Risholm Velle) skal tilbringe ei solfylt hyttehelg ved sjøen hos Fridas venninne Anna (Aleksandra Ørbeck-Nilssen) og hennes kjæreste Mikael (Ivan Mathias Petersson). Frida ønsker å rydde opp i gamle floker med Anna, samtidig som det blir tydelig at det ulmer bak fasadene i begge parforholdene.
Figurene etableres kjapt på et tidlig tidspunkt, der vi blir fortalt at Frida er journalistvikar i Aftenposten, Fredrik er en artist over middagshøyden, Anna skriver visstnok bøker om økologisk mat og Mikael produserer dokumentarfilmer.
Det er litt utfordrende å tro helt og fullt på disse figurenes påståtte yrker, men det spiller mindre rolle, siden det knapt adresseres i resten av filmen.
Parenes introduksjoner preges av en nærmest påtatt ukomfortabel stemning, som om kjærestene egentlig ikke kjenner hverandre spesielt godt, men dette bedrer seg vesentlig når historien får satt seg og dens hovedtrekk trer frem.
https://www.youtube.com/watch?v=nCu-bwR0RF4
Veldig mye på en gang
Tittelen «Sammen alene» (og filmens egen forhåndsomtale) indikerer skildringer om hvordan man kan føle seg ensom i parforhold, noe som manifesterer seg på ulike vis mellom de fire. Og det er veldig mye på en gang, med både abort, utroskap, skilsmisse, alkoholisme, selvmordsforsøk og ereksjonssvikt som ingredienser i ei litt for lita gryte.
Det er Fredrik som visstnok har et alkoholproblem, men Fridas raseri over hans drikking den første kvelden fremstår hyklersk, all den tid det var hun som ble så ravende full at hun spydde over hele kjøkkenbenken, uten at verken figuren eller manuset ser ut til å reflektere over det. Fredrik får også gjentatte stikk for sin ereksjonssvikt, som om det er et negativt trekk ved hans personlighet.
Det anspente forholdet mellom venninne får seg tilsynelatende en ny knekk når Frida ut av det blå avslører at hun går med bokplaner som – utrolig nok – overlapper Annas svært snevre felt i bokbransjen, uten at det følges opp.
Det topper seg med en sen sykdomsavsløring som får øyne til å rulle. Det virker ekstremt usannsynlig at den ene hovedpersonen har holdt dette hemmelig i et halvt år, og dette manusgrepet virker som en billig utvei for å kunne slippe å måtte lande all den andre dramatikken som har bygd seg opp til da.
ANMELDELSE: Tommy Wirkolas «I onde dager» dundrer på med flere kreative grusomheter
Talentet og potensialet ligger der
«Sammen alene» er produsert av flere nye talenter med begrensede midler, og det er godt gjort at de likevel har prestert en film som både ser og høres veldig bra ut, blant annet takket være nydelig foto, effektiv klipping og god lydproduksjon.
Lokasjonen er fortryllende, og de fire sympatiske skuespillerne har flere gode scener, spesielt når figurenes ulike personlighetstrekk forsterkes av både alkohol og diverse narkotika. Likevel blir filmen bare delvis vellykket, fordi man ikke helt tror på dynamikken mellom parene.
Deres interne problemer blir ikke adressert med den bitende brodden man skulle ønske, kanskje fordi rekken av problematiserende utfordringer blir overdrevent stor, uten at noen av dem ser ut til å få den nødvendige forløsningen. Manuset forsøker altså å presse inn litt for mange elementer som blir bare delvis utbrodert, og det er utfordrende å bli revet skikkelig med av resultatet.
«Sammen alene» har likevel sine kvaliteter, og man ser at talentet og potensialet ligger der. Filmskaperne kan forhåpentligvis dra nytte av erfaringene og lage enda bedre film neste gang.
