PÅ KINO 19. NOVEMBER 2021: Regissør og manusforfatter Paul Schrader går løs på det han trolig mener er USAs kynisme og mørke samvittighet i «The Card Counter», et stramt og kalkulert drama med gnistrende spill av Oscar Isaac i hovedrollen.
Han får virkelig brynt seg på en komplisert karakterstudie, der måtehold og tilbakeholdenhet er viktige virkemidler.
Dette er ikke en film som fisker etter følelsene dine, men som dykker hodestups ned i en upersonlig og fremmedgjørende kasino-verden, som noen forsvinner inn i for å unnslippe seg selv og sin egen fortid.
Veteranen Schrader, kanskje aller mest kjent for sine manus til Martin Scorseses «Taxi Driver» og «Raging Bull» (Scorsese er en av denne filmens produsenter), har virkelig fått et karrieremessig oppsving på sine eldre dager.
Selv om han kanskje presterte enda bedre i «First Reformed» (2017), er «The Card Counter» enda et fascinerende drama som går inn i den amerikanske psyken for å se hvilke kullsvarte ting man kan trekke ut av den.
Drar fra kasino til kasino
William Tell (Oscar Isaac) er en omreisende gambler som drar fra kasino til kasino. Fortellerstemmen hans sier at han har lært seg å telle kort i Blackjack mens han satt i fengsel.
Denne egenskapen er upopulær hos kasinoene, men Tells suksessfulle strategi er å bare vinne mindre beløp og gi seg før vaktene fatter interesse for ham.
Etter en slik runde snubler han over en konferanse som foregår på samme hotell, der den pensjonerte majoren John Gordo (Willem Dafoe) holder et foredrag. I salen sitter også unggutten Cirk (Tye Sheridan), og det skal vise seg at han og Tell har en felles tilknytning til Gordo.
Cirk er ute etter hevn, men Tell tar ham isteden under sin vinge for å lære ham bransjetriksene. Samtidig får han et lukrativt tilbud av manageren La Linda (Tiffany Haddish) som tvinger ham til å tre ut av sin anonyme kasino-tilværelse.
Et miljø blottet for identitet og egenart
Filmen gir en kjapp innføring i prinsippene bak Blackjack og korttelling, og gir et interessant innblikk i hvordan profesjonelle gamblere opererer, men den er egentlig ikke så opptatt av selve gamblingen.
Schrader er mer interessert i å skildre miljøet, blottet for identitet og egenart, og et sted for mennesker som av ulike årsaker ikke ønsker å forholde seg til det «normale» samfunnet.
Filmen er fotografert flatt og fargesvakt av Alexander Dynan, helt uten stiliserte virkemidler, og de blinkende kasinoene og kjedelige hotellrommene historien utspiller seg i, er som menneskelig ødemark der ingenting kan spire og gro.
Det samme kan sies om figurene, og spesielt Oscar Isaacs hovedrolle. Hver gang manuset åpner en mulighet for å fargelegge William Tells personlighet, tar han et kalkulert steg tilbake. Vi kommer aldri helt inn på ham, men gjennom Isaacs gode skuespill og Schraders smarte manus, lærer vi stadig nye detaljer om hans personlighet.
ANMELDELSE: «The Wheel of Time» er storslagen fantasy i en for liten ramme
Det lønner seg å ha tålmodighet
«The Card Counter» er et velformet drama som ikke gir noe gratis, og noen vil kanskje oppfatte den som noe langdryg. Det lønner seg å ha tålmodighet, for filmen har en klar emosjonell slagkraft, selv om den tidvis kan være vanskelig å få øye på, siden hovedfiguren har distansert seg fra sitt eget følelsesliv.
Den er også stilmessig godt gjennomført, og den har utsøkt skuespill i hovedrollene, spesielt av Oscar Isaac, som bør være aktuell for en Oscar-nominasjon.
Historiens bakenforliggende tematikk om forsoning har en forbindelse til USAs militære ugjerninger i forholdsvis nær fortid.
Schrader avdekker sannheten klokelig med små drypp, inntil den åpenbarer seg i all sin grufullhet, og man forstår hvorfor William Tell mer eller mindre har trukket seg tilbake fra samfunnet, og foretrekker det omreisende gamblinglivets rutiner og forutsigbarhet.
Schrader gir oss et glimt av håp når man aner muligheten for at La Linda, sympatisk spilt av sjarmerende Tiffany Haddish, skal kunne få Tell til å åpne seg og kanskje se konturene av en mer normalisert tilværelse, men man tør ikke nødvendigvis satse pengene på en lykkelig slutt.
(«The Card Counter» ble anmeldt da den deltok i hovedkonkurransen på filmfestivalen i Venezia)
