PÅ KINO FRA 3. SEPTEMBER: «Worth» er et rettsdrama om det økonomiske oppgjøret med de pårørende etter terrorangrepet mot USA den 11. september 2001.
Basert på virkelige hendelser og mennesker er dette en rørende historie som både ser enkeltmenneskers fortvilelse, amerikansk heltemot og brutaliteten i spørsmålet: Hvor mye er et menneskeliv verdt?
Michael Keaton og Stanley Tucci er solide i hovedrollene og gjør dette til en film det er lett å investere følelser i.
Keaton gir karisma til den formelglade og nøkterne advokaten Kenneth Feinberg som forsøker å finne et regnestykke som går opp for alle. Og Tucci spiller Charles Wolf, en lederfigur for de pårørende, med stor varme og medmenneskelighet.
Filmen setter effektivt opp kontrasten mellom kjølig forsikringsselskaplogikk og enkeltmenneskers faktiske behov. Men selv om mange stemmer slipper til, blir dette et ganske snilt og lett sentimentalt biografidrama om advokaten som fikk et større hjerte.
ANMELDELSE: De uskyldige – Like god som den er ubehagelig
Liv, død og kompensasjon
«Hva er et liv verdt?» står på tavlen i det vi blir introdusert for Kenneth Feinberg. Det er et spørsmål han kjenner godt, et spørsmål han underviser i og som vi raskt forstår – et spørsmål han har et pragmatisk forhold til.
Det er derfor han ønsker seg jobben som «special master» for regjeringens kompensasjonsfond for 11. september. Grunnen til at regjeringen vil danne et fond er fordi hvis alle de overlevende og pårørende kan saksøke flyselskap og andre for sine skader, så kan det ødelegge den amerikanske økonomien. Derfor er det viktig å få de berørte med på en felles avtale om et overkommelig beløp – og det er Feinbergs jobb å få avtalen i havn innen fristen.
Men mennesker passer ikke inn i fastlåste regnestykker, og Charles Wolf, som mistet sin kone i terrorangrepet, går i bresjen for et krav om at fondet må bort fra rene ligninger før han kan godta en avtale.
ANMELDELSE: Shang-Chi and the Legend of the Ten Rings – full av popkorngleder
Filmen er på sitt beste i samtalene mellom Michael Keaton og Stanley Tuccis rollefigurer. Her kommer de komplekse utfordringene i kompensasjonsarbeidet frem, og de to skuespillerveteranene har en kjemi som gjør det lett å engasjere seg i tematikken.
Jeg skulle gjerne sett mer av Stanley Tucci som Charles Wolf. Den rollefiguren blir litt borte når han stort sett bare trekkes frem som motspiller for Feinberg. Jeg savner større innsikt i Wolfs kritikk og hans arbeid mot den opprinnelige kompensasjonsplanen.
Nekter å forlate Hollywood-formelen
Regissør Sara Colangelo lener seg tungt på velprøvde narrative strukturer, og rikelig med klisjescener, for å få alt i denne historien til å svinge rundt hovedpersonen Kenneth Feinberg hele veien.
Det er Feinberg som aldri egentlig tar feil, han er bare litt naiv og trenger veiledning av gode hjelpere for å bli et bedre og litt klokere menneske.
Det er Feinberg som er så altoppofrende at selv når han skal slappe av med opera, spille brettspill eller rusle rundt på sin flotte kysttomt, så klarer han ikke å slutte å gruble på saken.
Det er Feinberg som blir sittende natten gjennom på kontoret, som den smarteste etterforskeren, å stirre på tavlen til han finner den lille geniale biten som løser alle problemene.
Dette personfokuset gjør at politikken bak jussen, interessene som presser på, USAs økonomiske skjørhet og viktige spørsmål, rundt blant annet homofile samboeres rettsvern og ofrenes senskader, holdes på en armlengdes avstand og reduseres til enkle plotthindringer og emosjonell staffasje.
«Worth» har blitt en sånn film hvor du tidlig ser akkurat hvor det ender og hvordan vi skal komme dit. Ikke fordi virkeligheten er så forutsigbar og enkel, men fordi regissør Sara Colangelo – i motsetning til sin hovedperson – nekter å gjøre unntak fra den enkle Hollywood-formelen hun følger.
«Worth» har kinopremiere fredag 3. september.
