PÅ KINO FRA 29. OKTOBER: «Familien Addams 2» er en ganske så klisjeslapp og enkel oppfølger til animasjonsfilmen «Familien Addams» fra 2019.
Filmskaperne har gjort som manusforfatterne i «Politiskolen 5» , «The Hangover 2» og «Speed 2» – de har sendt sitt populære rollegalleri på ferietur.
Dette ferieoppfølgertrikset er i utgangspunktet et lite originalt fortellergrep. Og selv om Addams-familien dro på sin første strandtur allerede i 1952, så viser det seg dessverre at manusduoen Dan Hernandez og Benji Samit (som også skrev «Detective Pikachu») ikke har særlig mye mer på hjertet med denne «road tripen» enn «her har dere mer Familien Addams til halloween».
Det positive er at kulissene er smakfullt makabre, streken er sjarmerende krokete og det er mye godt selskap i Wednesday, Morticia, Onkel Fester og Lurch. Det negative er at jeg sjeldent har sett en så forutsigbar familiefilm – og da hjelper det bare litt at avslutningen er overraskende artig.
ANMELDELSE: Familien Addams – Lettbent og mild Addams-oppdatering for en ny generasjon
Hjelp, vi lager oppfølger
Familien Addams er fremdeles en halvsatirisk og gruelig vri på den amerikanske kjernefamilien – en leken og ressurssterk gjeng som finner stor kos og mye glede det aldeles uhyggelige og forferdelige. Men alt er ikke helt som det skal være i starten av animasjonsfilm nummer to.
Det unge geniet Wednesday Addams (Matilda Gressberg) føler seg fremmedgjort i egen familie, og den optimistiske pappa Gomez (Jan Gunnar Røise) tror han vet hva som vil bringe familien sammen igjen – en USA-safari i familiens campingbil.
Målet er en idyllisk tur til en rekke farlige og nifse turistmål, men i hælene jager en iherdig advokat som krever en DNA-prøve fra Wednesday. Det er nemlig en riking i California som tror hun kan være hans datter – og slett ikke en Addams i det hele tatt.
Det vil si at vi, som i spillefilmen fra 1991, utforsker blodsbånd, tilhørighet og hva en familie egentlig er. Men særlig dypt i materien går vi ikke.
ANMELDELSE: Familien Mitchell mot maskinene – Forrykende fartsfylt og imponerende vellykket!
I store deler av filmen er dette manusarbeid på lavgir. Turer til Niagara Falls, Sleepy Hollow, Grand Canyon og Death Valley er alle av den veldig lettvinte sorten. Familien ankommer, det skjer noe fjas og de må dra videre.
Og filmens store avsløring kommer like overraskende som mål i en håndballkamp. Heldigvis har finalen nok energi og frisk fantasi til at det blir riktig så festlig å se både snipp, snapp og snute smadre sammen i en gøyal avslutning.
ANMELDELSE: Ron i ustand – En lettbent lettvekter
Surfer på Addams-sjarmen
Det som løfter det ganske begredelige manuset, er fiffige kulisser, artige detaljer og en gledelig jevn strøm av livsfarlig slapstick.
Familiens campingbil er selvsagt en liten Il Tempo Gigante av morbide reisegleder. Fra krematoriumssovekupeer til den blå røyken som stiger ut fra eksospipen.
Jeg gir også honnør til en god blanding av tortur og «TikTok»-vennlighet i det House of Pain og en voododukke brukes til å la unge Pugsley imponere noen unge piker.
Og jeg liker svært godt måten Matilda Gressberg sørger for at Wednesdays tørrvittige og presise formuleringer får skinne i all sin sorthumoristiske eleganse – den sortkledde jenten er igjen filmseriens beste og vittigste.
ANMELDELSE: Nordsjøen – Gir et godt kinosug i magen
Så kan jeg styre meg for billige poeng om sosial distanse og håndsprit, og jeg synes ikke det å få en MC-klubb til å danse til «I Will Survive» er verdt de minuttene den musikalvitsen tar å sette opp. Men disse innslagene illustrerer jo greit hvor bred publikumsappell regissørene Conrad Vernon og Greg Tiernan prøver å nå med sin outsiderfamilie.
Heldigvis tar de ikke rotta på Addams-familiens tematiske kjernebudskap i sin publikumsiver. Beskjeden om at «annerledes er bra» står ganske tydelig igjen ved veis ende.
For å oppsummere kan jeg egentlig bare gjenta akkurat det samme som jeg skrev da film nummer en hadde kinopremiere for ganske nøyaktig to år siden:
«Den dataanimerte «Familien Addams» er ganske så markedstilpasset kinounderholdning for barnefamilien nå i halloween-tåka, og vil neppe skuffe de yngste med sine lettbente og gladvoldelige 90 minutter. Men for oss som har kjennskap til gjengen fra før, ble dette vel friksjonsfritt, søtt og enkelt om en av USAs mest kullsorte og kantete underholdningsfamilier.»
«Familien Addams 2» har kinopremiere fredag 29. oktober. Anmeldelsen er basert på den norske versjonen.
