PÅ KINO FRA 22. OKTOBER 2021: Denne dansk-norske filmen er et unikt dokudrama med et helt spesielt uttrykk og stor emosjonell slagkraft. Det er nærmest umulig å forbli uberørt av historien og vedkommende som forteller den.
«Flukt» berører en av vår tids mest aktuelle problemstillinger, nemlig hvor vanskelig det er for mennesker på rømmen å få innpass i det trygge Europa. Amins historie er trolig ikke så eksepsjonell, men deles av mange. Dette gjør den faktisk desto mørkere og tristere, samtidig som den også har glimt av håp.
Regissør Jonas Poher Rasmussen har skapt en sindig og sørgmodig film med en animasjonsteknikk som ikke bare fungerer som anonymisering av hovedpersonen, men skaper en følelsesladet stemning som forsterker innholdet og budskapet.
ANMELDELSE: Katastrofefilmen «Nordsjøen» gir et godt kinosug i magen
Forteller for første gang
Filmen starter med at 36-åringen Amin tar plass på en seng, filmet ovenfra og ned, mens han intervjues av regissøren, som om dette var en terapitime hos psykolog. De har kjent hverandre fra de var ungdommer, men nå forteller Amin sin sanne historie til Jonas – og publikum – for aller første gang.
Han forklarer hvordan han som 11-åring måtte flykte fra borgerkrigen i Afghanistan med moren og søstrene etter at faren ble arrestert og forsvant.
Han snakker åpent og ærlig om flukten som tok dem til Russland, om mislykkede forsøk på å komme seg til Europa, om frykten og usikkerheten og de harde valgene de måtte gjøre i håp om å oppfylle drømmen om et bedre og tryggere liv.
Vekker sympati uten å søke den
Alle intervjuer med Amin er filmet på ordentlig, men animert i ettertid for å beskytte hans identitet. Samtidig gir det Jonas Poher Rasmussen friheten til å dramatisere Amins fortellinger med animasjonens ubegrensede muligheter.
Det er vanskelig å sette fingeren på det, men dette formspråket formidler følelser og stemninger på en annerledes måte enn vanlig film, som av og til kan virke sterkere, kanskje fordi vi tolker bildene emosjonelt på en annen måte.
Dramatiseringene stiller riktignok krav til Amins etterrettelighet som historieforteller, og man kunne av og til ønske at han var mer detaljert, men han formidler historien uten unødig fargelegging og fakter. Han skildrer familiens flukt på en måte som vekker sympati, samtidig som han ikke søker den. Det gir historien mer tyngde og troverdighet.
ANMELDELSE: «The French Dispatch» – ingen andre enn Wes Anderson lager filmer som dette
Fremdeles på flukt
«Flukt» har mange sterke elementer som samlet gir et godt bilde av hvordan det kan oppleves for mennesker å være på flukt. Man kan ikke se den uten å bli påvirket i flere retninger på den emosjonelle skalaen.
Selv om Amin er etablert i Danmark med kjæresten Kasper og har en suksessrik karriere, beskriver filmen godt hvordan han likevel føler på en nagende usikkerhet, og ikke riktig tør ha klare fremtidsutsikter.
Fem år på flukt gjør kanskje noe med et menneskes psykiske tilstand som det kan være vanskelig å forestille seg. Denne oppsiktsvekkende filmen antyder at Amin på en måte fremdeles er på flukt.
