PÅ APPLE TV+ fra 22. oktober 2021: Et romfartøy på avveie, mystiske signaler, et angrep i ørkenen i Afghanistan, uforklarlige hendelser i et boligstrøk på Long Island, en gutt som hører mystiske stemmer i hodet – en kornsirkel i Oklahoma.
«Invasion» vever sammen elementer fra alle filmer du noensinne har sett om romvesener, og skaper en intens, men ekstremt saktegående fortelling om en invasjon fra rommet.
Serieskapere Simon Kinberg og David Weil har laget en serie som minner meg om HBOs «The Leftovers» i stemning og atmosfære, en serie med mange spørsmål, men få svar.
«Invasion» bryr seg mer om menneskene i kjernen av fortellingen, enn om invasjonen den handler om. Det er en øvelse som kan gi stor emosjonell uttelling hvis det gjøres riktig, og på sitt beste er «Invasion» et drivende godt science fiction-drama. Etter ti episoder er jeg likevel fortsatt litt usikker på om serien egentlig har fått det til.
En verdensomspennende historie
New York, Oklahoma, London, Tokyo, Kandahar – vi møter mennesker fra hele verden i «Invasion». Men i all hovedsak følger vi fire historielinjer med mennesker som opplever mystiske hendelser på ulikt vis.
På Long Island må tobarnsmoren Aneesha (Golshifteh Farahani) rømme med familien når boligfeltet deres blir utsatt for uforklarlige ødeleggelser. I Oklahoma oppdager en sheriff på trappene til pensjonisttilværelsen (Sam Neill) en kornsirkel i jakten på en savnet person.
I Kandahar mister den amerikanske soldaten Trevante (Shamier Anderson) kontakt med troppen sin, når de blir angrepet av noe de ikke kan se, mens London-gutten Casper (Billy Barratt) ser syner og hører stemmer når han får epilepsianfall.
I Tokyo møter vi Mitsuki (Shioli Kutsuna), som er en av de dyktigste i kontrollrommet når det japanske romfartsprogrammet JASA skal skyte opp en rakett for å frakte en gruppe astronauter til ISS. Kjæresten hennes er kapteinen ombord, og når de mister kontakt med mannskapet er Mitsuki villig til å gjøre hva som helst for å finne ut hva som har skjedd.
I løpet av ti episoder følger vi disse menneskenes møte med det ukjente. Noen av trådene i handlingen er svært engasjerende, mens andre elementer blir introdusert innledningsvis, men aldri fulgt ordentlig opp.
Overbevisende rollefigurer
Rollefigurene vi introduseres for er spennende å følge. Spesielt godt liker jeg Golshifteh Farahani, som spiller den tilsynelatende spake Aneesha, med en avmålthet som kler rollefiguren godt.
Hun viser seg å være en svært handlekraftig kvinne, og det er engasjerende å følge med på hvordan den kontrollerte husmorsmasken etter hvert slår sprekker.
Shioli Kutsunas Mitsuki er kanskje den mest engasjerende rollefiguren på et menneskelig plan, mens Billy Barratt er overbevisende i rollen som en ung gutt som må forholde seg til sykdom og mobbing samtidig som verden slik han kjenner den er i ferd med å forandre seg for alltid.
Manuset som Kinberg og Weil har skrevet er stort sett godt, men ved et par anledninger skriver de rollefigurene inn i situasjoner som oppleves litt som en «alien invasion checklist», uten at det som skjer får noen videre konsekvenser for handlingen.
Et veldig langt oppspark
I løpet av seriens ti episoder har jeg likevel latt meg fascinere av mystikken i «Invasion», jeg har latt meg gripe av det menneskelige dramaet som utspiller seg, og jeg har sittet ytterst på sofasetet når spenningen har tilspisset seg i nærkontakt med det utenomjordiske.
Samtidig så er det en tilbakeholdenhet og en treghet i fortellingen her som ikke er helt enkel å forstå.
Simon Kinberg har tidligere uttalt at Alejandro Iñárritus «Babel» og H.G. Wells roman «War of the Worlds» er inspirasjonskilder for «Invasion». Og jeg kan forstå sammenligningen fordi kommunikasjon, vanskelighetene med den og fraværet av den er et gjennomgående tema i serien.
Jeg liker at Kinberg og Weil lar oss kjenne på det kaotiske i en situasjon der tradisjonelle kommunikasjonsverktøy er nede og du ikke aner hva som skjer. Samtidig er de så tilbakeholdne med både informasjon og handling, at de ti første episodene nærmest føles som et eneste stort oppspark til en fortelling de såvidt har begynt å fortelle.
Dermed gir «Invasion» meg en følelse av å stå på trappene til noe stort, som jeg ikke har fått lov til å begynne ordentlig på.
«Invasion» har premiere på Apple TV+ med tre episoder fredag 22. oktober. Deretter kommer det en episode i uka.
