PÅ KINO FRA 22. OKTOBER: Kan ekte vennskap forhåndsprogrammeres, eller trengs det en mer personlig tilnærming for at menneske og robot virkelig skal knytte bånd?
Det spørsmålet har selvsagt et aldeles opplagt svar i den nye animerte familiekomedien, «Ron i ustand».
Her er smarttelefonenes forbrukervennlige algoritmer utviklet til en megapopulær lekerobot. Den kule B-boten sørger for at barn får hjelp med kompliserte ting som fellesskap, popularitet og lek, men det trengs en defekt robot med tilkoblingsproblemer for å virkelig knekke vennskapskoden.
Hovedpersonene er søte og lette å like for hele familien, og det er en del humring å hente i misforståelsene som oppstår når noe så komplisert som vennskap skal oversettes til det binære tallsystemet.
Men her er det veldig mye som ligner på algoritmetrøbbel og livsvisdom vi har sett gjort bedre før – senest i «Familien Mitchell mot maskinene». Og «Ron i ustand» har verken skurkene, sårheten eller den tematiske nysgjerrigheten som klarer å løfte dette til å bli noe mer enn en mild og forutsigbar vennskapskomedie.
ANMELDELSE: Familien Mitchell mot maskinene – Forrykende fartsfylt og imponerende vellykket!
Godlynt algoritmetrøbbel
I klassen til Barney (Jesper Leporanta) har alle barna sin egen superhjelpsomme lekekameratrobot, bortsett fra Barney. Han er venneløs, har mistet sin mor og hans far har verken penger til, eller sans for, disse nye robotlekene.
Men en rekke snodige tilfeldigheter sørger likevel for at Barney møter en ny og elektronisk kamerat. Roboten Ron (Jon Bjørnstad) er, som tittelen avslører, i ustand – noe som gjør at moderselskapet Boble er på desperat etter å bringe sin feilvare til taushet. Sånn for aksjekursens skyld.
Så da må Barney sørge for at Rons egenart ikke blir oppdaget, samtidig som han prøver å lære sin nye kompanjong hva det betyr å være venner.
Rundt Barney er det både skolegårdsvenner og en litt stakkarslig farsfigur vi har sett mange ganger på film før. Mest liv er det rundt guttens bulgarske, egenrådige og geitevennlige bestemor (Ida Lind). Men hun havner til tider unødvendig langt ut i østblokkstereotypien, og den overkarikerte stilen gjør at relasjonen til barnebarnet blir noe distansert.
ANMELDELSE: Space Jam: En ny legende – skamløs selvpromotering
Tilfreds med å være grei underholdning
På et tematisk bakteppe av kunstig intelligens, kyniske storkapitalister, manglende personvern, robotrettigheter og frykten for Terminator-tilstander, blir dette en overraskende ordinær historie om popularitetsjagets fallgruver og arbeidet som må til for å bygge ekte vennskap.
Sammenlignet med «Familien Mitchell mot maskinene», og det er veldig naturlig å sammenligne de to animerte 2021-filmene, så havner «Ron i ustand» flere hakk under Netflix sin meget friske og følelsessterke vri på smarttelefonens rolle i postapokalypsen.
Filmen er i nærheten av å interessere seg for hvorfor gode «tech»-intensjoner kombinert med kapitalismens krav til vekst er foruroligende når det gjelder overvåking og hva slags roboter vi kan ende opp med å lage.
Men det blir for glatt, kjapt og enkelt. Her sitter familieunderholdningen plantet i førersetet, og styrer etter godt merkede lysløyper for «bra nok for kundene».
Nytt animasjonsstudio, gammel oppskrift
«Ron i ustand» er den første spillefilmen til britiske Locksmith Animation, og dette er deres eneste film som rekker å bli distribuert av Disney. Etter en runde i oppkjøpssentrifugen skal dette ferske animasjonsstudioet jobbe med Warner Bros. fremover.
Og kanskje er det greit å komme seg bort fra Disney og Pixar-skyggen, for det er ikke til å komme unna at kombinasjonen Disney-distribusjon, avansert konsept og sår tematikk gjør at tankene går til gjengen som har gitt oss «Innsiden ut», «Sjel» og «Wall E». Og satt opp mot den kvaliteten og den emosjonelle dybden, så er ikke «Ron i ustand» i samme divisjon.
ANMELDELSE: Croods 2 – Underholdende kulturkrasjkomedie
Regissørene Sarah Smith og Jean-Philippe Vine har laget en stemningsfin og livlig film, som er godt egnet til å spre latter, og kanskje gi føde til noen interessante samtaler med barna rundt personvern, vennskap og behandlingen av kunstig intelligens.
Men til tross for humreverdige vitser og godt stemmeskuespill, her er det en del som skuffer.
Både starten og slutten på filmen framstår blottet for originalitet. Filmens innledende budskap om fordelene med reparasjon og farene ved overvåking har blitt omprogrammert til bekymringsløs feelgood før rulleteksten kommer. Og manuset er jevnt over for tamt, og for tilfreds med kjappe løsninger, til å virkelig treffe de store følelsene i kinomørket. Dette blir ikke mer enn en lettbent lettvekter.
«Ron i ustand» har kinopremiere fredag 22. oktober. Anmeldelsen er basert på versjonen med norske stemmer.
