PÅ NETFLIX FRA 5. NOVEMBER 2021: Drapet på Olof Palme er en kjent sak for de fleste som levde på 80- og 90-tallet. Saken om den svenske statsministeren som ble skutt for åpen gate en februarkveld i 1986, preget nyhetsbildet i en årrekke. Morderen ble aldri tatt.
Nå har Netflix laget et krimdrama om mannen som først ble avfeid som mistenkt av politiet, men som deretter seilte opp som den mest sannsynlige gjerningsmannen.
I «The Unlikely Murderer» sitt fiksjonsunivers er sannheten at den såkalte «Skandiamannen» faktisk var morderen.
Serien nøster opp i morderens sinn for å forsøke å forstå hva som egentlig skjedde i Stockholm 28. februar 1986, og det har blitt et interessant krimdrama, som vekker trangen til å lese mer om de virkelige hendelsene.
En usannsynlig morder
«Den usannsynlige morderen» er basert på journalist og forfatter Thomas Petterssons bok «Den osannolika mördaren: Skandiamannen och mordet på Olof Palme», fra 2018.
I serien følger vi to tidslinjer parallelt. En som starter på selve drapsnatten, og en der Petterson i nyere tid forsøker å nøste opp i den uoppklarte saken om drapet på Sveriges gamle statsminister.
Vi blir introdusert for Stig Engström i Robert Gustavssons skikkelse («Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant»), som panikkslagen rømmer fra åstedet. Deretter begynner han kjapt å rydde opp i eget alibi, slik at han er klar hvis politiet tar kontakt.
Det skal vise seg at politiledelsen ikke har særlig stor interesse for å se på en korpulent, oppmerksomhetssyk grafiker i overgangsalderen som mistenkt. For det er nettopp oppmerksomhetssyk Stig Engström fremstår som i «Den usannsynlige morderen».
Fanger interessen
Som et augustbarn fra 1985, var jeg ikke store saken da skuddene i Sveavägen falt. Jeg har ikke noe forhold til de virkelige menneskene serien portretterer, og kan derfor ikke si noe om skuespillerne tar dem på kornet eller ikke.
Jeg synes imidlertid alltid det er spennende å fordype meg i en morders sinn, på trygg avstand gjennom TV-ruta. Og det er akkurat det som er styrken i «Den usannsynlige morderen».
Manusforfattere Niklas Rockström og Wilhelm Behrman lener seg litt på noe av tankespinnet i serier som for eksempel «Mindhunter», når det kommer til å forsøke å forstå psyken som ligger bak grusomme handlinger.
Robert Gustavsson skildrer Stig Engström på troverdig vis, til tross for noen litt mindre realistiske proteser i fjeset som hindrer mimikken hans noe. Og jeg liker hvordan serien visualiserer løgnene han finner opp i sitt eget hode for å forklare det som har skjedd.
Her blir Engström en stormannsgal egoist med mindreverdighetskomplekser, og det er en fascinerende reise å være med på.
Kunne ha gravd mer
Serien oppleves som noe tradisjonell i fortellerstilen, og jeg skulle gjerne sett at overgangen mellom de to historielinjene som fortelles ble utnyttet i større grad.
Når serieskaperne først har tatt valget om å gi serien et snev av true crime ved å inkluderer Petterssons research og gravearbeid, skulle jeg gjerne sett mer til denne delen av fortellingen.
Men har du sansen for nordisk noir og krim basert på virkelige hendelser, vil du få dosen din i «Den usannsynlige morderen».
«Den usannsynlige morderen» har premiere på Netflix 5. november med alle seriens fem epiosder.
