PÅ AMAZON PRIME VIDEO FRA 19. NOVEMBER 2021: Amazons nye storsatsing «The Wheel of Time» er en storslagen serie som vil appellere til deg som er sulten på et skikkelig eventyr i TV-ruta.
Her i gården ble det både tårer, gåsehud og sjokkerte gisp fra sofakroken i løpet av de seks første episodene, men selv om den påkostede fantasyserien absolutt underholder, er den ikke en skikkelig innertier.
Bokfansen vil nok oppleve å bli både i ekstase og i harnisk over adapsjonen av forfatter Robert Jordans berømte bokserie. Og som vi som har lest bøkene har fryktet – åtte episoder i første sesong er ikke nok til å fortelle en historie av denne størrelsen.
HØR OGSÅ: Filmpolitiets The Wheel of Time-podkast!
Et episk univers
For den uinnvidde, første sesong av Amazons «The Wheel of Time» er basert på den første av fjorten bøker i Robert Jordans fantasyepos.
Da «The Eye of the World» kom i 1990 ble den lansert som en slags vri på Tolkiens troper fra «Lord of the Rings». Etter hvert vokste den seg til å bli noe mye større og «The Wheel of Time» ble en serie som satte standarden for hva moderne fantasy kunne være.
I veldig enkle trekk er dette en historie som fremstår som en kamp mellom det gode og det onde, der en helteskikkelse må redde verden fra undergang.
Historien tar oss med til den avsidesliggende landsbyen Emond’s Field i The Two Rivers. Et idyllisk sted der innbyggernes bekymringer stort sett består i sauegjeting og hvem som skal på vertshuset den kvelden.
Her får en gjeng med unge mennesker livene sine snudd på hodet når onde monstre plutselig invaderer bygda.
Moiraine Damodred (Rosamund Pike) som tilhører Aes Sedai-ordenen, en gruppe mektige kvinner med magiske krefter, forteller Rand, Perrin, Egwene og Matt at mørkets krefter er på jakt etter en av dem. Nå må de bli med henne til Aes Sedaienes høysete Tar Valon for å redde bygda, og for å finne ut av hvem av dem som er den profeterte Dragen som enten vil redde eller ødelegge verden.
Vil bokfansen bli fornøyde?
Jeg er enormt stor fan av Robert Jordans bokserie. Å få se denne verdenen bli til virkelighet er noe jeg har drømt om/fryktet i over 20 år. Da skal det godt gjøres å leve opp til et univers man har hatt inne i sitt eget hode så lenge.
Serieskaper Rafe Judkins klarer å gi meg inntrykket av at dette er en levende verden med en rik mytologi. Og seriens hovedrolleinnehavere kanaliserer essensen til de elskede rollefigurene fra bøkene.
Samtidig så er det gjort en del unødvendige forandringer som kanskje ikke virker så store, men som likevel endrer hvordan dette universets lover og regler fungerer.
I tillegg til boklesere må også Amazon tilfredsstille et stort fantasypublikum, og eventyrhungrige seere vil absolutt få dosen sin med «The Wheel of Time». I motsetning til enkelte forfattere var aldri Jordan redd for fantasy-merkelappen. Han skrev Fantasy med stor F, og den følelsen er bevart på skjermen.
Serien, som har et «Game of Thrones»-budsjett, har et visuelt uttrykk som roper EVENTYR! Her er det grufulle monstre, magi og storslagne landskap, alt kledd i en fargesterk palett som appellerer til fantasien.
Det gjør, i kombinasjon med godt kostymearbeid, at alt som er fysisk og virkelig ser utrolig bra ut. Dessverre er det ikke alltid det datagenererte innholdet er like bra.
Verdenens magiske system er veldig synlig i TV-ruta og ser tidvis litt corny ut. Ved flere anledninger sitter jeg riktignok likevel med gåsehud og tårer i øynene, men jeg hadde håpet på at magien skulle være hakket mer… magisk.
Har altfor dårlig tid
Som WoT-fan på min hals er det vanskelig å ikke henge seg opp i forandringene adapsjonen gjør fra bok til TV. Det er flere elementer som har blitt forsterket på en god måte, og endringer som vil hjelpe TV-seere som ikke har lest bøkene å forstå universet bedre.
Men for å presse handlingen fra den første boken inn i den første sesongen, er det gjort en del kutt og dermed en del endringer som underveis fører til logiske brister i manuset. Og Rafe Judkins og hans skrivestab får ikke til å kutte ned handlingen uten at det går utover karakterutviklingen til rollefigurene.
I de seks episodene som ble gjort tilgjengelig for anmelderne er det så mye som skal skje at det innimellom føles som om rollefigurene løper inn og ut fra scene til scene, som i et veldig hektisk teaterstykke.
Serieskaperne har tidvis så dårlig tid at de tar provoserende snarveier. Viktige hendelser må finne sted utenfor TV-ruta, skjebnen til rollefigurer vi har møtt og mistet blir aldri adressert, og flere relasjoner som er viktig for historien får ikke utvikle seg naturlig.
Det er nesten så jeg sitter med en følelse av at halvparten av serien ligger igjen på klipperommet.
Castingen er en fryd
Min store glede med serien er skuespillernes prestasjoner. Rosamund Pike, Daniel Henney, Madeleine Madden, Zoë Robins, Marcus Rutherford, Barney Harris og Josha Stradowski, som utgjør seriens hovedrolleensemble, er alle veldig fine i sine respektive roller.
Seriens castingansvarlige har gjort en svært god jobb med å finne skuespillere som innehar de rette kvalitetene for de ulike rollefigurene, og som bokfan er det spesielt gøy å se Zoë Robins i rollen som Nynaeve al’Meara, og Rosamund Pike som Moiraine. De ser kanskje annerledes ut enn jeg forestiller meg i mitt eget hode når jeg leser, men skuespillerprestasjonene deres er en fryd å følge med på.
Når serien gir oss tid til å være med på rolleutviklingen og relasjonsbyggingen mellom figurene, er resultatet en engasjerende historie som griper tak i meg. Og når dette sammenfaller med seriens storslagne elementer sitter eventyrfølelsen virkelig som den skal.
De tre første episodene av «The Wheel of Time» har premiere fredag 19. november på Amazon Prime Video. Deretter slippes én episode i uka.
Skal du se «The Wheel of Time»? Se serien sammen med The Wheel of Time-podkasten!
