På Netflix fra 17. desember 2021: Henry Cavill er tilbake som Geralt of Rivia, og han får selskap av en hornete Kristofer Hivju, i en ny sesong av monstereventyret «The Witcher» på Netflix.
Denne gangen har den stoiske monsterjegeren både flere replikker, flere å beskytte og flere følelser som får lov til å komme til overflaten. Og siden universet og dets regler allerede er godt etablert, har serien mer tid til å skape en mer sammenhengende historie enn den litt brokete fortellingen i første sesong.
Det gjør at det automatisk svinger bedre av sesong to av «The Witcher». Ikke minst er det underholdende å se Cavill tilbake i en rolle som han åpenbart synes det er gøy å spille selv.
Sånt blir det engasjerende eventyr av, og «The Witcher» er stort sett nettopp det. Likevel er det noe med tempoet i serien som gjør at den tidvis oppleves som litt seig.
Har du ikke sett den første sesongen av «The Witcher»?
Da anbefaler jeg å lese anmeldelsen av den istedenfor!
Mystiske farer
Sesong to starter der den første slapp. Mange liv har gått tapt i det brutale slaget ved Sodden, og Geralt blir overbevist om at Yennefer også er død.
Nilfgaards styrker er fortsatt etter prinsesse Cirilla, og med sitt nyoppdagede farsinstinkt tar Geralt henne med til det tryggeste stedet for vinteren – hjem til witcher-festningen Kaer Morhen.
Men Ciri står ikke bare i fare fra utenforstående trusler – kraften hun har på innsiden er kanskje den farligste av dem alle.
Samtidig fortsetter maktkampen mellom de ulike rikene og rasene på Kontinentet, men hvis det stemmer at Åsgårdsreia virkelig er på vei, har de langt mer å frykte enn krigens verdslige herjinger.
Mer enn det skal jeg ikke si om handlingen, den skal du få lov til å oppdage selv. Det som imidlertid kan avsløres, er at det er et større fokus på den store fortellingen, enn på «monster of the week»-konseptet denne gangen.
Misforstå meg rett – det er nok av stilig monsteraction og kult koreografert vold her! Men disse episodene føyer seg bedre inn i den større sammenhengen, enn den oppstykkede førstesesongen gjorde.
Monsterjeger med tenåringstrøbbel
Nå som Geralt endelig har tatt ansvaret for sitt skjebnebestemte overraskelsesbarn, får vi også se en annen side av den hardbarkede monsterjegeren.
Kombinasjonen av en Geralt der farsinstinktet har begynt å melde seg, og en tenåring som tester grenser er veldig underholdende. Jeg storkoser meg med dynamikken mellom Henry Cavill og Freya Allan, som spiller Ciri!
Det er spennende å se hvordan de to lærer hverandre bedre å kjenne, og hvor hardt Ciri trener for en like god fighter som sin nye fosterfar.
Og for deg som er fan av CD Projekt REDs populære spill, er det ekstra gøy å få være med på reisen i denne sesongen.
Serieskaper Lauren Schmidt har først og fremst basert TV-serien på bøkene til Andrzej Sapkowski, men Netflix-eventyret er også tydelig inspirert av spillene.
Dette blir spesielt tydelig når Geralt tar med Ciri hjem til Kaer Morhen. Her vil alle som har spilt «The Witcher»-spillene kjenne seg igjen i alt fra beliggenheten, borggården og helt ned til treningsutstyret.
Treig start
Selv om jeg blir underholdt, oppleves de seks første episodene av sesongen som tidvis litt treige. Der Geralt og Ciri sine handlingstråder sitter som de skal denne gangen, tar det tid før Yennefers historie kommer ordentlig i gang.
De første episodene klarer ikke å engasjere meg i det som skjer med henne, men etter hvert som vi får se hvilke konsekvenser hennes kraftanstrengelse ved Sodden medførte seg, bryr jeg meg mer om henne.
Yennefer er en kompleks rollefigur og det er alltid spennende når hennes menneskelige sider kommer mer frem, noe skuespiller Anya Chalotra formidler på troverdig vis.
Hva gjør deg til et monster?
Hvem er de virkelige monstrene i verden? Det er et spørsmål som ofte stilles i «The Witcher»-universet.
En figur som belyser dette temaet på en spesielt god måte denne sesongen, kommer i form av «Game of Thrones»-favoritten Kristofer Hivju.
Den norske skuespilleren har en liten rolle i starten av serien, der Geralt og Ciri søker ly på slottet til Geralts gamle venn Nivellen, som lider under en forbannelse.
Norske Agnes Born («Monster») dukker også opp i en stilig rolle som den mystiske kvinneskikkelsen Vereena, og begge gjør gode figurer i TV-ruta.
Hivju spiller Nivellen med sitt sedvanlige glimt i øyet, men det som ved første øyekast virker som en morsom og tøysete figur, sier også noe interessant om hva som virkelig gjør en til et monster.
Sesong 2 av «The Witcher» ser du på Netflix fra 17. desember. Anmeldelsen er basert på 6 av 8 episoder.