PÅ KINO 7. JANUAR 2022: Denne sørafrikanske filmen har en særegen stil og et distinkt uttrykk som effektivt understreker historiens tydelige paralleller til virkelighetens klimakamp mellom menneske og natur.
Regissør Jaco Bouwer har laget mørk og stemningsfull øko-skrekk med noen slående virkemidler fra «body horror»-sjangeren. Enkelte av elementene i Tertius Kapps manus får kanskje ikke den store uttellingen, først og fremst når det gjelder et sentralt mellommenneskelig forhold.
Filmen inneholder også repeterende drømmesekvenser, med påfølgende brå oppvåkning, som blir et nærmest rutinemessig grep som mister sin dramaturgiske tyngde. Det er likevel liten tvil om at «Gaia» er en interessant studie av menneskets plass i et presset økosystem som på merkelig vis slår tilbake.
ANMELDELSE: «The King’s Man» underholder godt over middels
Går seg vill i skogen
Filmen er innspilt med Tsitsikamma nasjonalpark i Sør-Afrika som en tilsynelatende vill, fremmed og utfordrende lokasjon. Der møter vi de sør-afrikanske skogvokterne Gabi (Monique Rockman) og Winston (Anthony Oseyemi), som er på kanotur for å sjekke utplasserte viltkameraer.
De kommer imidlertid bort fra hverandre når de leter etter en kameradrone, som krasjet mens det fanget opp bevegelser. Når Gabi skader seg, blir hun funnet av Barend (Carel Nel) og sønnen Stefan (Alex Van Dyk), som har forlatt sivilisasjonen og bosatt seg i den utilgjengelige skogen.
Hun er usikker på hvor vennligsinnede hennes hjelpere egentlig er, men oppdager snart at en større fare truer i området de bor i.
Utsøkte bilder
De nydelige og samtidig foruroligende bildene av den mystiske skogen er nærmest forheksende, men samtidig åpenbart digitale, og kunne ha sett enda bedre ut med teksturen som 35mm-film kan gi.
Man må nok imidlertid innse at det hadde krevd et mye større apparat enn denne lavbudsjettsfilmen hadde penger til, og samtidig vært upraktisk med tanke på innspillingens omgivelser.
Fotograf Jorrie van der Walt, som også har produsert filmen sammen med regissøren og manusforfatteren, må uansett berømmes for sine utsøkte bilder, som veksler mellom ulike formater. Det starter bredt med innledende naturbilder som viser skogområdets størrelse, og går smalere inn når figurene presenteres, som antyder deres begrensede handlingsrom.
Bildet blir enda smalere mot konklusjonen, når deres valgmuligheter skrumper inn, og går så tilbake til det bredere utgangspunktet i den tvetydige epilogen.
LES: Filmene vi gleder oss aller mest til i 2022
Merkverdig historie
Det gryende tillitsforholdet mellom Gabi og Stefan er kanskje litt naivt skildret, og mangler den fulle emosjonelle slagkraften. Det er nemlig litt uklart om Gabi blir en slags morsfigur eller bare er gjenstand for Stefans seksuelle oppvåkning, men figurene er like fullt fint spilt av Monique Rockman og Alex Van Dyk.
Anthony Oseyemis rolle som Winston forsvinner dessverre litt inn i historien, mens dyktige Carel Nel («Roots», «Raised by Wolves») spiller den klart mest utfordrende og besnærende figuren.
Barends motivasjon for å isolere seg i naturen med sønnen fremstår nemlig som en gåte, og det er lett å tvile på vurderingsevnen hans og tenke at han bare er gal. Faren og sønnens forhold til kreftene i skogen rundt dem gir også filmen en urovekkende spenning, der den fantasirike sannheten avdekkes gradvis.
Dette gjøres blant annet gjennom flere hallusinatoriske sekvenser, blant annet i de tidligere nevnte drømmene, med digitale effekter og oppsiktsvekkende make-up som kan minne om visse deler av Richard Stanleys «Color Out Of Space».
«Gaia» kan nok oppfattes som en smule sær i form og uttrykk. «Sær» er imidlertid en hedersbetegnelse for en film som åpenbart tar mål av seg å fortelle en merkverdig historie med et klart miljøbudskap.
