PÅ NETFLIX FRA 25. MARS:
«Dearest, gentle reader. Did you miss me?»
Ja, kjære Lady Whistledown, jeg har savnet din skarpe tunge, men myke fortellerrøst helt siden den første sesongen av «Bridgerton» tok meg med storm jula 2020.
Men nå er altså de skandaløse livene til Londons elite på 1800-tallet tilbake i TV-ruta, og det er et gledelig gjensyn!
Med sin fargesprakende palett, spennende lydspor, engasjerende rollefigurer og dampende romantikk, er sesong to av «Bridgerton» deilig underholdning. En saftig og skamløs såpeopera som aldri forsøker å unnskylde hva den prøver å være – pur eskapisme.
Ny og spennende debutant
I seriens første sesong fikk Daphne Bridgerton sin hertug, men denne gangen er det storebroren, familiens overhode Lord Anthony Bridgerton, som er hovedpersonen.
Han skal bruke sesongens mange ball til å finne kvinnen som kan fylle oppgaven som hans kone, vicomtesse Bridgerton.
Da passer det fint at dronning Charlotte utnevner en ny diamant for året. Edwina Sharma blir kåret til den vakreste og mest interessante debutanten ved hoffet, og da må hun jo være den perfekte partner for viscount Bridgerton?
Det er bare ett problem – storesøster Kate Sharma misliker Lord Anthony og hans tilnærming til ekteskapet som en ren praktisk plikt han må utføre.
Saftige intriger
Simone Ashley («Sex Education) og Charithra Chandran er fine tilskudd til serien i rollene som Kate og Edwina, som altså har reist helt fra Bombay for å finne en ektemann til sistnevnte.
Simone Ashley er god i rollen som den lidenskapelige Kate, som har en skarp tunge bak sitt høflige smil, og Jonathan Bailey får mer å spille på denne sesongen nå som vi kommer litt mer under huden på Anthony.
De to har svært god kjemi på skjermen, både som fiender med kverulante replikkutvekslinger, og når andre mer intense følelser begynner å melde sin ankomst.
Som i første sesong er intrigene saftige og romantikken likeså. Og det er alltid underholdende selv om det tar litt for lang tid før et par av intrigene når sitt klimaks.
Et fargesprakende og lekent univers
Det er ikke et historisk korrekt 1800-talls London som skildres i «Bridgerton». Denne serien er en fantasi i både form og innhold. En fantasi som leker med for eksempel musikkbruk og farger på en frisk måte.
Serien bugner av frodige blomster selv om handlingen rent historisk foregår på vinterstid. Paletten for stoffer og kjoler er mer fargesprakende enn den faktisk var, og parykker og frisyrer forsøker å overgå hverandre i kunstferdighet.
Den første sesongen av «Bridgerton» ble også hyllet for sitt mangfoldige rollegalleri, som ikke lar 1800-tallets rasistiske klasseskiller legge føringer på hvilke skuespillere som innehar de ulike rollene.
Samtidig skapte denne fargeblindheten en debatt om dette var en historieløs og undergravende måte å skildre mangfold på.
Heller ikke i denne sesongen gjøres det noe poeng ut av rollefigurenes hudfarge, men siden flere av seriens nye rollefigurer faktisk er fra India, tar serieskaperne seg tid til å inkludere små elementer fra indisk kultur.
Som for eksempel der Vitamin String Quartet covrer «Kabhi Khushi Kabhie Gham» fra filmen med samme navn, en av Bollywoods største klassikere.
Coverversjoner av kjente hits er noe vi kjenner igjen fra den første sesongen, og denne gangen kan du forvente deg varianter av låter fra blant andre Nirvana, Miley Cyrus, Madonna, Harry Styles og Robin i sentrale øyeblikk i serien.
Omfavner sine klisjeer
Romantikksjangeren, er en del av det litterære landskapet som ofte blir ansett som lavkultur, enten det er historisk romantikk, romantisk fantasy eller ren romantisk kiosklitteratur. At «Bridgerton» aldri viker unna dette opphavet er derfor forfriskende å se.
Dette må nok produsent Shonda Rhimes, som er en stor fan av Julia Quinns romaner, ta en del av æren for. Hun har sin faste samarbeidspartner Chris Van Dusen med seg på laget, og som serieskaper gir han oss en leken og lettbeint serie som tør å omfavne sjangeren og dens klisjeer med hele sitt hjerte.
Ja, her blir smarte kvinner forført av kjekke menn som viser seg å ha mer å by på under overflaten. Her lesses det på med intense blikkutvekslinger, hender som sitrer etter å berøre hverandre og fiender som blir elskere.
«Bridgerton» kaster seg ut i denne verdenen uten forbehold – og jeg elsker det!
Serien er tilgjengelig på Netflix fra 25. mars.
