PÅ KINO 25. MARS 2022: Den amerikanske skrekkfilmens fremvekst på 1970-tallet ga oss blodige høydepunkter fra regissører som Wes Craven, Tobe Hooper, George A. Romero og John Carpenter.
Med «X» har regissør Ti West («The House of the Devil», «The Innkeepers») forsøkt å lage en ren hyllest til sjangeren som hans forbilder var med på å skape, først og fremst Hoopers «Motorsagmassakren» fra 1974 (bare uten motorsager).
Filmen gjenskaper både stilen, stemningen og uhyggen på en effektiv måte, samtidig som den blander inn morbid humor for å signalisere at dette ikke er ment å tas på ramme alvor.
Innvendingen er at den drar sjangerklisjeene så langt at historien aldri blir spennende, men føles som et forutbestemt ritual, der man bare venter på at hver enkelt figur skal møte sitt endelikt.
En annen (og kanskje taktløs) innvending, er at noen av dem ekspederes skuffende kjapt og fantasiløst, men for elskere av blodig, saftig og sexy skrekk og gru, har «X» litt av hvert å vise frem.
Skal spille inn pornofilm
Bokstaven X var frem til 1990 den høyeste aldersgrensen på kino i USA, forbeholdt de verste voldsfilmene, samt pornofilmer. Her er begge deler representert.
Filmen foregår i Texas i 1979, samme stat og tiår som i «Motorsagmassakren». Den innlees også på en lignende måte, nemlig med en gjeng unge mennesker på kjøretur i en van en het sommerdag.
Forskjellen er at de frivillig oppsøker en avsidesliggende gård ute på den texanske landsbygda for å spille inn en lavbudsjetts pornofilm i all hemmelighet. Den opportunistiske produsenten Wayne (Martin Henderson) ser muligheter i det gryende hjemmevideomarkedet, og har alliert seg med regissøren og kameramannen RJ (Owen Campbell), som er inspirert av fransk avant-garde-film.
Det øvrige crewet består av lydteknikeren Lorraine (Jenna Ortega) og pornoskuespillerne Maxine (Mia Goth), Bobby-Lynne (Brittany Snow) og Jackson (Kid Cudi). Når de eldgamle utleierne, Howard (Stephen Ure) og Pearl (også spilt av Mia Goth) oppdager hva leietagerne egentlig gjør på eiendommen, tar gjestfriheten brått slutt.
https://youtu.be/9NOhrNyvMkY
Troverdige 70-tallsfigurer
«X» både ser og høres ut som den virkelig er en skrekkfilm fra 1979. Den er skutt digitalt, men har en tekstur og et fargespill som kan minne om gamle dagers 35 mm-film, kanskje til og med 16 mm.
Filmen er faktisk skutt på New Zealand, men ser overbevisende texansk ut i mine øyne, og omgivelsene er tilstrekkelig øde og nedslitte til at man føler seg mange mil utenfor sivilisasjonen.
Forholdene ligger altså godt til rette for en god, gammeldags skrekkfilm, og da skuffer det litt at det tar over en time før skrekken tiltar.
Innen den tid har regissør Ti West brukt mye tid på å vise hvordan pornofilmen spilles inn, i scener som kan virke som en feiring av en åpnere og friere tidsepoke enn den vi selv lever i, samtidig som man kan humre av pornofilmens corny dialog og vekslende «skuespill».
Noen svært grafiske scener
Når skrekken plutselig inntreffer, etter en ganske langvarig oppbygging, er det ikke med full spenning og trykkende nerve, men med sjangerens lattermilde forutsetning at samtlige figurer på ulike tidspunkt vandrer alene ut i natten, slik at de kan møte sine skjebner hver for seg.
Det er fremdeles like lite troverdig, men det er absolutt sjangertro, og resulterer i noen svært grafiske scener som kan få det til å knyte seg i magen. Det finnes imidlertid også noen tilfeller der oppbyggingen ikke gir et tilfredsstillende resultat, fordi Ti West rett og slett misbruker gode muligheter til heftig blod og gørr.
«X» er likevel en tøff liten sjangerfilm som underholder skrekktilhengere og gjør ære på sine inspirasjonskilder på en måte som både Wes Craven og Tobe Hooper ville ha likt.
(Da kan man godt tilgi at Ti West «låner» tittelen fra Oddvar Einarsons norske film fra 1986, og at den også låner både tittel og plakatidé fra en australsk film fra 2011 – begge krysser nakne kvinnebein som en «x». Det er ellers verdt å merke seg at West allerede har spilt inn en prequel, der Mia Goth gjentar sin rolle som Pearl i sine yngre dager.)
