PÅ KINO 22. APRIL 2022: Hvor var du da Norge slo Brasil? Om du husker både tid, sted og anledning, er det all grunn til å tro at «Alt for Norge» vil vekke gode minner. Denne gode dokumentarfilmen skildrer den imponerende fremgangen som det norske herrelandslaget i fotball opplevde under trener Egil «Drillo» Olsen på 1990-tallet.
Regissørene Daniel Høglund og Jo Vemund Svendsen, som også har skrevet manuset sammen med Ole Petter Westeng, har sannsynligvis latt seg inspirere av Asif Kapadias teknikker i hans sterke sportsdokumentarer «Senna» og «Maradona».
Også «Alt for Norge» består nemlig utelukkende av arkivmateriale, mye sett for første gang, lydlagt med nye intervjuer med mange av de sentrale aktørene.
Mye av det som fortelles er kanskje kjent fra før, men man får likevel en god oversikt over hva som egentlig skjedde, og en spennende innsikt i hvordan det opplevdes for de som var med på eventyret. Det vellykkede resultatet gjør at man omtrent griner av fotballykke – igjen!
Forteller åpent og ærlig
Innledningens lek med SF-logoen antyder en vilje til å leke med formatet og tidsskildringene, som også resten av filmen heldigvis bærer preg av. Vi får noen korte, men effektive bilder på det trauste, norske samfunnet, slik det var på slutten av 1980-tallet, da landslagsfotballen omtrent lå nede for telling.
Vi får historien om hvordan Egil «Drillo» Olsen under tvil ble ansatt som ny trener i 1990, og hvordan hans analytiske evner og kyniske spillestil ga flere positive utslag utover tiåret, med VM-kampen mot Brasil i 1998 som det absolutt største høydepunktet.
Den handlet kanskje «bare» om å gå videre til åttendedelsfinalen, men vi nordmenn vet at dette selvsagt var tidenes VM-kamp. Og selv om man vet hvordan det gikk, er det spennende å gjenoppleve kampen gjennom filmens miks av kjente og ukjente opptak fra både arenaen og norske TV-stuer.
Både Drillo selv og flere av de involverte spillerne forteller åpent og ærlig om både positive og negative aspekter ved sine opplevelser, og det dannes et inntrykk av at landslagets fremgang gikk parallelt med økonomiske og samfunnsmessige oppgangstider.
Dette formidles først og fremst gjennom utdrag fra kong Haralds nyttårstaler, og selv om de treffer godt, kunne man ha ønsket seg enda flere samtidsbilder. Mellom alt dette forteller filmen også hvordan «Drillo» selv sjonglerte flere baller i lufta, som både kontroversiell fotballtrener, høyprofilert mediefigur og forsiktig familiemann.
Lekkert presentert
«Alt for Norge» er lekkert presentert, med godt restaurerte arkivklipp, «levende» stillbilder, stemningsskapende lydeffekter og tidsriktig filmmusikk (selv om man kan lure på hvorfor Torstein Flakne og Ivar Dyrhaugs «Alt for Norge» med Jørn Lande og landslaget på vokal ikke er å høre noe sted).
Alt er klippet med nydelig presisjonsflyt av Ida Vennerød Kolstø, Svein Olav Sandem og Vetle Strøm, som må ha hatt litt av en jobb. Det rikholdige materialet spenner fra private opptak fra både Drillo, spillere og tilhengere til intervjuer og reportasjer fra NRK og TV2.
Her får vi morsomme retroglimt med stjerner som blant andre Jahn Ivar «Mini» Jakobsen, Kjetil Rekdal, Jan Åge Fjørtoft, Jostein Flo, Tore André Flo og Rune Bratseth, samt legendariske TV-personligheter som for eksempel Arne Scheie, Knut Th. Gleditsch, Terje Dalby og – ikke minst – meteorolog Vidar Theisen (!).
Det er likevel Egil Roger Olsen som er filmens klare hovedperson, og man får en større forståelse for hans sportskulturelle betydning satt i kontekst av hans posisjon og bedrifter som fotballtrener. De virkelig fotballinteresserte vil kanskje savne et enda større fokus på hans analytiske metoder og taktiske disposisjoner, men her har intensjonen åpenbart vært å nå også de litt mindre fotballteoretiske hodene, som likevel har et sterkt forhold til «Drillo»-landslagets bedrifter og epoken de regjerte i.
«Alt for Norge» er et flott gjensyn med gamle helter som vil treffe midt i alle 90-talls-nostalgiske fotballhjerter.
