PÅ APPLE TV+ NÅ: Det historiske dramaet «Pachinko» var på Filmpolitiets toppliste over seriene vi gleder oss aller mest til å se i 2022. Forventningene for Apple TV+ sin nye storsatsing var altså høye – «Pachinko» overgår dem alle.
En stor og viktig del av historien til et helt folk fortelles gjennom livet til én kvinne i denne serien, som er en vemodig og vakker skildring av et levd liv.
Med glitrende skuespillere, bergtagende foto og en mesterlig fortalt historie som vever to tidslinjer sammen på poetisk vis, blir «Pachinko» en helt spesiell opplevelse.
Jeg ble så grepet av denne fortellingen at jeg har hatt vanskelig for å få følelsene mine ned på papiret.
Kan årets beste serie ha kommet allerede? Jeg tror svaret på det er ja.
Anmeldelse: «Minari» – Det er lett å forsvare Oscar-prisen!
En omfattende, men nær historie
Da Japan annekterte Korea i 1910, fulgte årevis med fattigdom og sult for mange koreanere. 2 millioner mennesker flyktet landet. Noen av dem kom aldri tilbake igjen.
I «Pachinko», basert på Min Jin Lees roman med samme navn, fortelles denne historien gjennom opplevelsene til én familie. Fra 1910 til 1989 følger vi Sunja fra hun som liten jente lever et fattig, men likevel rikt liv på Yeong-do-øya ved Busans kyst.
Vi blir med når hun som ung kvinne må forlate alt og alle hun kjenner for å finne et bedre liv i Osaka i Japan. Det blir et liv med mye motgang, fordi koreanere ble ansett som annenrangs borgere i Japan.
Parallelt med denne historien får vi se hvordan Sunjas valg i livet preger henne, når hun som bestemor opplever en ny generasjon unge voksne, som er født og oppvokst i Japan, fortsatt faller mellom to stoler.
Det er en stor historie, en historie som egentlig handler om et helt folk. Men siden vi kommer så tett på Sunja i øyeblikkene som skal definere hennes liv, føles «Pachinko» likevel som en nær fortelling.
Poetisk lengsel
«Pachinko» har mange øyeblikk som sitter igjen i kroppen lenge etter rulleteksten på den siste episoden har gått over skjermen.
Se for eksempel for deg alvoret i «farvel», når du vet at du mest sannsynlig aldri kommer tilbake. Når du lever i en tid uten telefontilgang og du hverken kan lese eller skrive.
Tapet av familie, tapet av venner, tapet av landet du elsker. Halvveis inn i serien fanger serieskaper Soo Hugh og regissør Justin Chon denne enorme sorgen i en bolle med hvit ris. Det er hjerteskjærende å se Sunja kjenne smaken av hjemlandet sitt for siste gang.
Enten det er i varmen fra jordtonene på den koreanske landsbygda og teksturen i klærne på fiskemarkedet i Busan, eller om det er i lys av de stålblåe fargetonene og stramme dressene i 1980-tallets Tokyo – fotograf Florian Hoffmeister rammer disse scenene inn i en visuell stil som skaper en spesiell atmosfære.
Og når fortid og nåtid veves sammen gjennom velklipte kameraoverganger, alt lydlagt med et vakkert og sanselig musikkspor, understrekes vemodet og lengselen som gjennomsyrer hele serien på poetisk vis.
Stemningen hinter om en dyp sorg for livet som kunne ha vært. Samtidig ligger det et håp for fremtiden som treffer hardt, spesielt inn mot slutten av serien.
Gnistrende god
Og av en eller annen grunn får jeg nettopp en følelse av håp av å se Youn Yuh-jung slå seg løs til The Grass Roots sin livsglade låt «Live for Today», i seriens fantastiske introsekvens.
Alle de sentrale skuespillerne danser til låta midt i en pachinko-hall og jeg elsker denne introen, ikke bare fordi den ser utrolig kul ut, men fordi fortid og nåtid får lov til å eksistere samtidig i denne spillehallen – og alle er lykkelige.
Jeg vil disse rollefigurene vel fordi jeg har blitt glad i dem, og det må seriens skuespillerensemble ta æren for. Youn Yuh-jung viser også i «Pachinko» at hun er sin Oscar-statuett verdig. Kanskje vil hun også kunne fylle troféhylla med en Emmy til høsten?
Hvis ikke den prisen går til det nye stjerneskuddet Minha Kim, som spiller Sunja som ung. For hun er gnistrende god i en rolle hvor hun må vise sårbarhet og styrke på samme tid.
Så, er «Pachinko» like bra som boka? Det kan jeg ikke svare på, fordi jeg har ikke lest Min Jin Lees roman. Det jeg imidlertid kan si er at det merkes at det er gjort kutt i handlingen i overgangen fra bok til TV. Fordi historien er så godt skrudd sammen oppleves det dog aldri som et problem.
Der vil sikkert bokfansen ha sine innvendinger, men uavhengig av boka så griper historien som fortelles i TV-serien «Pachinko» tak i meg – og den nekter å gi slipp.
«Pachinko» ser du på Apple TV+, med nye episoder på fredager. Anmeldelsen er basert på hele sesongen på totalt 8 episoder.
