Filmfestivalen i Cannes: Den belgiske regissøren Lukas Dhont brakdebuterte i 2018 med filmen «Girl», der en tenårings kjønnsidentitet var tema.

Nå følger han opp med «Close», en var skildring av det nære vennskapet mellom to 13 år gamle gutter, og dette er en av de vakreste, vondeste og varmeste filmene på lenge!

Historien har noen utfordrende elementer, men Dhont og medmanusforfatter Angelo Tijssens håndterer dem på en delikat og innsiktsfull måte med en fabelaktig observasjonsevne.

Den løftes også av praktfulle rolletolkninger av to unge skuespillere som presterer på et nivå som nesten ikke skulle være mulig for nybegynnere. «Close» er en nærmest perfekt film om oppvekst og vennskap i en brytningstid.

ANMELDELSE: «Broker» kunne med fordel hatt en ekstra skriverunde eller to på manuset

GÅRDSARBEID: Léo (Eden Dambrine) tar i et tak sammen med storebror Charlie (Igor van Dessel) og foreldrene (Léa Drucker og Marc Weiss) i «Close». Foto: Kris Dewitte/Menuet
Vennskapet endrer seg

Léo (Eden Dambrine) og Rémi (Gustav De Waele) er bekymringsløse bestekamerater som løper rundt i åker og eng og sover over hos hverandre hver natt i sommerferien.

Når høsten kommer, og de starter på ungdomsskolen, begynner ting gradvis å endre seg. Noen av jentene i klassen kommenterer nemlig at Léo og Rémi må være et par, siden de alltid henger sammen.

I det øyeblikket blir Léo selvbevisst på enkelte sammenhenger, og begynner sakte, men sikkert å holde avstand til kameraten sin. Han får nye, kule kompiser i skolegården og begynner på ishockey, mens Rémi bokstavelig talt settes på sidelinja uten å forstå hva som egentlig skjer.

Verken Léos foreldre (Léa Drucker og Marc Weiss) eller Rémis (Emilie Dequenne og Kevin Janssens) merker noe av dette, før situasjonen eskalerer til et vendepunkt som forandrer alt.

ANMELDELSE: «Elvis» omfavner mytene og klisjeene om «The King of Rock ‘n’ Roll»

SPORTSGUTT: Léo (Eden Dambrine) begynner på ishockey for å tøffe seg opp i «Close». Foto: Kris Dewitte/Menuet
Spiller naturlig og sannferdig

Filmens innledende skildring av Léo og Rémis vennskap viser tydelig hvordan de fremdeles er barn, men også at de er helt på terskelen av puberteten og ungdomslivet.

Både Eden Dambrine og Gustav De Waele spiller så naturlig, direkte og sannferdig at man kan lure på hvilken magi Lukas Dhont har tatt i bruk for å instruere dem. Deres prestasjoner står ikke tilbake for hva Henry Thomas gjorde i «E.T.», Christian Bale i «I solens rike» eller Quvenzhané Wallis i «Beasts of the Southern Wild».

Spesielt Léos nesten umerkelige forandring fra barn til ungdom, som forekommer først, skildres godt med små tegn, fakter og handlinger som fyller seeren med den samme merkelige melankolien som når man selv plutselig forsto at barndommen var over.

Man forstår også at hans kanskje ubevisste ønske om å fjerne seg fra Rémi ikke springer ut av ondskap eller vrangvilje, men kanskje et slags overlevelsesinstinkt. Han opplever at det kan være vanskelig for myke gutter å havne i en tøff skolegård der makta rår, vennskap er flyktige, og det siste man vil, er å bli oppfattet som annerledes.

Denne filmen speiler på mange måter «Bekken» av Rasmus og Verdens beste band, en av de fineste og såreste låtene som er skrevet om når barns vennskap tar slutt.

LES: Alle anmeldelsene fra årets filmfestival i Cannes

MIDDAGSGJESTER: Léo (Eden Dambrine) sitter sammen med Rémis mor (Emilie Dequenne) i «Close». Foto: Kris Dewitte/Menuet
Varm, nydelig og menneskelig

Tittelen «Close» kan bety både «nære» og «avslutte», en dualitet som filmen gjenspeiler sterkt og gripende. Den engasjerer med subtile fortellergrep som gir en enorm emosjonell slagkraft, helt uten å skrike det ut. Det elegante samspillet mellom både barn og voksne vekker både sympati og ettertanke.

Historien har noen uavklarte poenger underveis som jeg savner en nærmere utbrodering av, uten at det på noe tidspunkt truer toppkarakteren, for med dette har Lukas Dhont prestert en betydelig oppvekstskildring.

«Close» er en så varm, nydelig og menneskelig film at den legger seg tett inntil hjertet, inntil det brister, og den har en fantastisk avslutningsscene til å miste pusten av.

(«Close» vises i hovedkonkurransen på filmfestivalen i Cannes. Filmdistributøren Arthaus har kjøpt de norske rettighetene, og den får trolig Norgespremiere tidlig neste år.)

Om FILMEN

Close
  • Close
  • Slippdato: 2023
  • Regi: Lukas Dhont
  • Utgiver: Arthaus
  • Originaltittel: Close
  • Aldersgrense: Ikke satt
  • Sjanger: Drama