PÅ KINO 6. MAI 2022: Denne filmen er nok et bevis på at Andre verdenskrig rommer et uendelig antall historier om heltedåder som hver og en hadde avgjørende betydning.
Regissør John Madden («Shakespeare in Love», «The Best Exotic Marigold Hotel») bader begivenhetene i et nostalgisk lys, og gjør dette til et klassisk, britisk krigsdrama med forholdsvis lite kriging, og dramatikk med en ganske bedagelig spenningskurve.
Filmen er nemlig bygget på virkelige hendelser og personer, og det kan se ut som om respekten for de involverte har vært større enn viljen til å fargelegge historiene deres mer enn det absolutt nødvendigste.
«Operation Mincemeat» er derfor ingen revolusjonerende film, men byr på sjangertro håndverk av godkjent kvalitet både foran og bak kamera.
ANMELDELSE: «Paris – En kjærlighetshistorie» unngår mange romantiske klisjeer
Planlegger invasjonstriks
Hovedpersonene er offiserene Ewen Montagu (Colin Firth) og Charles Cholmondeley (Matthew Macfadyen), som i 1943 klekker ut en vill og utspekulert plan for å lure Adolf Hitler, etter ordre fra selveste Winston Churchill (Simon Russell Beale).
De allierte planlegger nemlig en storstilt invasjon av tysk-kontrollerte Sicilia, men ønsker å skape inntrykk av at de sikter mot Hellas, slik at tyskerne flytter sine styrker dit.
Montagu og Cholmondeley samler en liten gruppe medarbeidere på et hemmelig kontor, blant andre sekretærene Jean Leslie (Kelly Macdonald), Hester Leggett (Penelope Wilton) og den fremtidige James Bond-forfatteren Ian Fleming (Johnny Flynn).
Sammen setter de en innfløkt plan ut i livet som omfatter hemmelige agenter, innbyrdes intriger og et lik som skal gi dem hodebry.
Romantiserer krigen
John Madden har fortalt historier om Andre verdenskrig tidligere, både i serien «After the War» (1989) og filmen «Kaptein Corellis mandolin» (2001). Spesielt sistnevnte gir en pekepinn på hva han gjør i «Operation Mincemeat».
Begge filmene er basert på bøker om virkelige hendelser og personer (skjønt «Corelli»-forfatter Louis de Bernières har benektet det) og romantiserer krigen med hjerte og smerte. Trekantdramaet som utvikler seg mellom Montagu, Cholmondeley og Jean Leslie, er dessverre for dannet og forsiktig, det vil si kjedelig, til å vekke noe som helst av engasjement.
Det er også uklart om det har noen rot i virkeligheten, selv om det hintes om en mulig romanse mellom Montagu og Leslie i Ben Macintyres bok «Operation Mincemeat», som manusforfatter Michelle Ashford har brukt som utgangspunkt, i likhet med en TV-dokumentar med samme navn fra 2010.
Det er mer spennende å være vitne til det interne spillet i britisk etterretning, der Montagu og Cholmondeleys overordnede, admiral Godfrey (Jason Isaacs) ser på deres aktiviteter med stor mistenksomhet.
ANMELDELSE: «Veien videre» er en både humørfylt og sørgmodig reise gjennom Iran
Akseptabelt krigsdrama
«Operation Mincemeat» er kanskje ingen film for historiebøkene, i motsetning til hendelsene den beskriver. Den er imidlertid smakfullt filmet, spesielt om man har sansen for trygge og tradisjonelle uttrykk.
Regissør Madden tar ingen store sjanser med stoffet, men med solide skuespillere i hovedrollene som Firth og Macfadyen (som begge har spilt Mr. Darcy i to ulike filmatiseringer av «Stolthet og fordom» i henholdsvis 1995 og 2005), samt Macdonald og Isaacs i de viktigste birollene, kan det ikke gå helt galt.
For Bond-fans er det også morsomt å se Johnny Flynn i rollen som Ian Fleming, selv om referansene til hans fremtidige forfatterskap og bruk av kodenavn som «M» og «Q» er i overkant mange.
Historien er for øvrig filmatisert en gang tidligere, i «The Man Who Never Was» (1956), som var basert på en bok skrevet av Montagu, og som visstnok skal ha vært inspirasjonskilden til plottet i «Med hjertet i halsen» («North by Northwest») tre år senere.
«Operation Mincemeat» er ikke i nærheten av Alfred Hitchcocks spenningsnivå, men er likevel et akseptabelt krigsdrama som kaster lys over en historie som virker mer spektakulær enn filmen som forteller den.
