PÅ KINO FRA 17. JULI: «Skjønnheten og Udyret» møter «Ready Player One» i Mamoru Hosodas nye film «Belle».
Den prisbelønte animasjonsfilmskaperen som står bak filmer som «The Girl Who Leapt Through Time», «Wolf Children», og ikke minst Oscar-nominerte «Mirai no Mirai», har laget en vakker animasjonsfilm som sprudler over av musikalsk glede.
En virtuell verden der alt kan skje er utgangspunktet for historien, noe som tillater stor kreativ frihet i det visuelle uttrykket.
Mamoru Hosoda klarer ikke å forene handlingstrådene i filmens to virkeligheter på en måte som harmonerer, men «Belle» er likevel en fryd av et musikalsk science fiction-eventyr, som underholder helt til siste tone.
Og med en hovedperson som blir en virtuell supersangstjerne, byr filmen også på flere hits som både fenger og rører.
Anmeldelse: «Wolf Children» – Bittersøtt eventyr fra en av Japans store animasjonsfilmskapere.
Finner stemmen sin
«Belle» introduserer oss for tenåringsjenta Suzu, som har slitt med ensomhet og angst helt siden moren hennes døde da hun var liten.
Sanggleden hun hadde som barn er for nært forbundet med traumet tapet av moren førte med seg, og hun klarer derfor ikke å synge lenger.
En dag får hun en invitasjon til «U», som ikke bare er en sosiale medier-plattform med over 5 milliarder brukere, men en virtuell verden som gjennom bruk av biometriske data synkroniserer dine kognitive funksjoner med den virtuelle virkeligheten.
I «U» har du blanke ark, og her klarer endelig Suzu å finne tilbake til stemmen sin, noe som gjør henne til en superstjerne på rekordtid – under det vakre aliaset Belle. Men det betyr ikke at Suzus utfordringer i livet mirakuløst forsvinner.
Anmeldelse: «Lightyear» – Morsomt og energisk romeventyr.
Virkelighetstrøbbel
Mamoru Hosoda har mye han vil si i «Belle». Internettkultur, ensomhet, forelskelse, angst, traumer og det å finne seg selv, er tematikk han er innom i løpet av filmen.
Han har laget film om virtuell virkelighet før i «Samâ uôzu» fra 2009, og han er god på å skildre hvilke muligheter og utfordringer både VR og sosiale medier generelt byr på.
Dessverre klarer han ikke å sy sammen historiene som fortelles i de to virkelighetene like godt denne gangen.
Filmen bruker «Skjønnheten og Udyret» som ramme, og for oss som har vokst opp med dette eventyret bringer det med seg noen konnotasjoner som oppleves som merkelige i denne fortellingen. Og det bidrar til at overgangen mellom Belles liv i «U» og Suzus virkelige liv ikke sitter.
Disneys versjon av det berømte eventyret er også en sterk inspirasjonskilde for selve animasjonen i filmen. Flere scener i filmen er direkte hommager til Disneys klassiker fra 1991, og Belles utseende og væremåte er også inspirert av Disneys versjon.
Store kontraster
Animasjonsfilmens muligheter er uendelige. Og jeg liker hvordan Mamoru Hosoda og hans team med animatører skaper stor kontrast mellom Suzus frodige hjemplass i virkeligheten, og den kalde stålverdenen i «U».
Den virtuelle virkeligheten ser ut som en massiv sci-fi-metropol, befolket av et gøyalt mylder av animasjonsfigurer i ulike stilarter og utforminger. Filmen har flere spektakulære scener og detaljrikheten i bakgrunnen er stor.
Mamoru Hosoda animasjonsselskap Studio Chizu har fått noe hjelp av det irske selskapet Cartoon Saloon, kjent for vakre animasjonsfilmer som «Sangen fra havet» og Oscar-nominerte «Wolfwalkers».
De har laget flere håndtegnede sekvenser i «U», som understreker at dette er en verden med uendelige muligheter. Dette er en type kreativitet jeg gjerne skulle ha sett enda mer av i filmen!
Anmeldelse: «Wolfwalkers» – Dette er rett og slett ekte animasjonskunst.
Gode norske stemmer
I Norge settes «Belle» opp både på originalspråket japansk, og med norsk tale.
Den norske dubben er god, med et mylder av forskjellige stemmer og dialekter. Artisten Hannah Storm gjør en fin jobb i rollen som Suzu, og får virkelig vist frem hvilken vokalist hun er når Belle synger av full hals.
Selve oversettelsen oppleves innimellom som litt kunstig i setningsoppbygningen, og jeg blir derfor av og til revet litt ut av filmopplevelsen. Det er også en dissonans mellom det kulturelle uttrykket i animé og det å høre norske stemmer, som for meg er uvant.
Det blir rett og slett litt rart å høre norsk sammen med et så tilskrudd uttrykk, men den norske dubben er likevel et veldig godt alternativ hvis man skal ha med seg barn som ikke er så leseføre enda.
Og at sangprestasjonene er like gode i den norske og den originale utgaven er en stor fordel her. For musikken er en viktig del av «Belle».
Selv har jeg hørt mye på filmens soundtrack i etterkant – riktignok da på japansk.
