PÅ KINO 12. AUGUST 2022: Den første «Orphan» (2009) var en uhyggelig overraskelse, der spesielt Vera Farmiga og Peter Sarsgaards skuespill hevet kvaliteten.
De er av åpenbare årsaker ikke med her, for dette er en forløper med handling lagt to år før den første filmen. Dessverre holder verken skuespillet, stiluttrykket eller skrekkeffekten det samme nivået som 2009-filmen.
Den har riktignok noen sekvenser med godkjent bruk av voldsomme virkemidler, men «Orphan: First Kill» blir aldri skummel, og er bare en likegyldig B-grøsser som er fort sett og enda fortere glemt.
ANMELDELSE: «Beast» skaper mye spenning ut av en liten historie
Gir seg ut for å være forsvunnet jente
Her kommer en spoiler fra den første filmen. De som har sett den, vet at det lille adoptivbarnet Esther (Isabelle Fuhrman) egentlig er Leena, en voksen, voldelig og manipulerende kvinne fra Estland med den veksthemmende lidelsen hypopituitarisme.
I denne forløperen ser vi hvordan hun egentlig kom seg fra Estland til USA, noe den første filmen ikke ga noen forklaring på. Hun gir seg nemlig ut for å være den amerikanske jenta Esther, som forsvant fire år tidligere.
Hun blir derfor hentet «hjem» til USA og «gjenforent» med moren Tricia (Julia Stiles), faren Allen (Rossif Sutherland) og broren Gunnar (Matthew Finlan), men noen av dem får snart følelsen av at det er noe merkelig ved den hjemkomne.
Manuset, skrevet av David Coggeshall, David Leslie Johnson-McGoldrick og Alex Mace, er blottet for troverdighet. En skrekkfilm trenger selvsagt ikke forholde seg til virkeligheten, men må fungere innenfor sitt eget fiksjonsunivers. Det gjør «Orphan: First Kill» dessverre ikke.
Det virker ekstremt usannsynlig at familien skulle gå god for at Esther virkelig er deres forsvunne datter, og at det ikke gjøres noen undersøkelser for å bevise noen av hennes påstander.
Det kan på sett og vis forklares, i hvert fall delvis, når manuset gjør en uventet vending, men denne «twisten» åpner bare opp for enda flere logiske brister.
Kanskje er det derfor det kan se ut som om Julia Stiles og Rossif Sutherland verken tror på historien eller figurene de spiller. Tricia og Allen skal forestille et ektepar, men fremstår som vilt fremmede, satt sammen for anledningen.
ANMELDELSE: «Prinsessen» får seeren til å føle seg som en del av problemet
Ser mistenkelig billig ut
Isabelle Fuhrman greier riktignok å formidle en uggen mystikk i rollen hun også spilte for 13 år siden.
Hun var 23 år gammel under innspillingen i 2020, men ser fremdeles tilstrekkelig ung ut, ved hjelp av både sminke, digitale effekter, en barne-statist og kameravinkler.
Dette er ganske godt og vellykket utført, men ellers ser filmen mistenkelig billig ut, både når det gjelder øvrige effekter, lyssetting og kameraarbeid.
Alle bilder har en diffus og uklar fremtoning, som gjør at det kan virke som om linsa var innsmurt med vaselin. Jeg setter likevel et kryss i margen for et par blodige høydepunkt, samt én lekker overgang (du kommer til å skjønne hvilken).
ANMELDELSE: «Ulvevandrerne» er rett og slett ekte animasjonskunst
Den første «Orphan» ble regissert av spanske Jaume Collett-Serra, som senere har gjort seg bemerket med Liam Neeson-filmene «Ukjent ID», «Non-Stop» og «Run All Night», samt haithrilleren «The Shallows» og eventyrfilmen «Jungle Cruise».
Han har også regissert den kommende DC-filmen «Black Adam» med Dwayne Johnson. Regissøren av «Orphan: First Kill» har definitivt ikke en like kvalitetssikret stamtavle.
William Brent Bell er nemlig mannen bak småtterier som «The Devil Inside», «The Boy» og «The Boy 2», og virker å være fornøyd med å lage enkle kopier av etablerte sjangerfilmer.
Man kan derfor ikke forvente all verden av «Orphan: First Kill», og den leverer da heller ikke noe mer enn uinspirerte grøss med lav fryktfaktor. Er man stor tilhenger av den første filmen, kan man kanskje ha lyst til å se forhistorien, men den er såpass laber at den også skjemmer originalens anseelse.
