FILMFESTIVALEN I VENEZIA: Walter Hill har siden 1970-tallet vært en av de fremste regissørene av hardkokte sjangerfilmer med barske figurer på begge sider av loven.
Når 80-åringen nå er tilbake med westernfilmen «Dead for a Dollar», vekkes det umiddelbare assosiasjoner til flere av hans tidligere filmer, først og fremst «Uten hensyn» («Extreme Prejudice») fra 1987. Der møtes to tidligere kamerater til et siste oppgjør over en kvinne i en liten mexicansk by full av bevæpnede skurker.
Premisset for «Dead for a Dollar» er nesten identisk, og resten av filmen forsøker heller ikke å være nyskapende.
Til gjengjeld er dette er morsom liten B-film som dyrker westernklisjeer med åpne kort, og den har et knippe gode skuespillere i front som aldri sviker todimensjonaliteten som manuset omtrent krever av sine figurer.
ANMELDELSE: «Don’t Worry Darling» – sprengstoffet blir redusert til en kinaputt
Sporer opp kidnappet kvinne
Historien foregår i 1897. Dusørjegeren Max Borlund (Christoph Waltz) får i oppdrag av forretningsmannen Martin Kidd (Hamish Linklater) å spore opp kona Rachel (Rachel Brosnahan). Hun har nemlig blitt kidnappet av desertøren Elijah Jones (Brandon Scott), som krever løsepenger levert til et skjulested i Mexico.
Borlund får med seg sersjant Alonzo Poe (Warren Bruke) som assistent, og de rir over grensa og rett inn i et område styrt av den hensynsløse gjenglederen Tiberio Vargas (Benjamin Bratt).
Det viser seg at utgangspunktet for oppdraget er litt annerledes enn det Borlund har blitt fortalt, samtidig som en av hans gamle fiender, Joe Cribbens (Willem Dafoe), tilfeldigvis dukker opp i samme by.
Det brygger opp til et blodig oppgjør mellom alle parter med stadig skiftende motiver og lojaliteter.
Særpregede skikkelser
Dette er altså en tradisjonell westernfilm i ordets rette forstand, med nostalgiske vink til både Sergio Leone, Clint Eastwood og andre gamle sjangereksponenter, ikke minst regissøren Budd Boetticher, som denne filmen faktisk er dedisert til. Det handler om harde menn med en blodig æreskodeks i et ugjestmildt ørkenmiljø der den sterkeste overlever.
Denne enkle, men effektive tematikken har Walter Hill laget gode filmer av tidligere, som for eksempel «Southern Comfort», «The Long Riders», nevnte «Extreme Prejudice» og «Last Man Standing».
I Christoph Waltz og Willem Dafoe har han kanskje to litt atypiske westernfigurer, men begge er sannelig noen særpregede skikkelser, og det er en fryd å følge deres replikkutvekslinger. De har en nærmest respektfull tone, man kan kanskje til og med kalle den vennskapelig, men det er aldri noen tvil om at de faktisk er dødsfiender.
Rachel Brosnahans figur, som også heter Rachel, gir filmen en velkommen feministisk innfallsvinkel, mens Elijah og sersjant Poe gir historien noen tidløse betraktninger rundt de sortes plass i det amerikanske samfunnet.
ANMELDELSE: «The Whale» – Brendan Fraser gjør sitt livs rolle
Holder seg tro mot sjangeren
«Dead for a Dollar» er kanskje en liten film med et begrenset budsjett, men den har et klassisk utseende i et superbredt format som kler sjangeren. Både det sandblåste westernmiljøet og de værbitte figurene man finner der, er godt filmet av Walter Hills faste fotograf siden 1992, Lloyd Ahern II.
Skulle man ha satt fingeren på noe, er det at han kanskje har overdrevet filterbruken, for paletten er så forstyrrende brun at omtrent alle andre farger er fortrengte.
Jeg har også en innvending som kanskje kan virke noe smakløs, nemlig at «Dead for a Dollar» på langt nær er blodig nok! Hill har alltid vært glad i bruken av «squibs», altså eksploderende poser fylt med teaterblod som illuderer kuletreff.
Spesielt «The Long Riders» og «Extreme Prejudice» gjør god nytte av disse virkemidlene, men hans nyeste virker nesten merkelig blodfattig, og gjør at filmen ikke har helt det samme uttrykket som Walter Hill hadde på sitt beste.
«Dead for a Dollar» fungerer likevel mer enn godt nok for enhver som har sans for små, enkle westernfilmer som holder seg tro mot sjangeren. Den gjør det den sier den skal gjøre, og ingenting annet.
(«Dead for a Dollar» vises utenfor konkurranse på filmfestivalen i Venezia. Det er foreløpig ukjent om den settes opp på kino i Norge.)
