PÅ KINO 30. SEPTEMBER 2022: Qvisten Animation og regissør Rasmus A. Sivertsen har i snart 20 år levert den ene solide animasjonsfilmen etter den andre.
Felles for dem alle, er at de har vært basert på allerede etablerte univers, som for eksempel Flåklypa, Kaptein Sabeltann og Hakkebakkeskogen. Derfor er det ekstra hyggelig at de nå kommer med en helt original historie, skrevet av Kamilla Krogsveen.
Den er kanskje basert på en kjent og litt sliten tematikk – det pedagogisk korrekte «det er det indre som teller» – men fortelles med sjarm, fart og humør i en morsom strek. «Helt super» er derfor slett ikke så verst!
ANMELDELSE: «Storm» er nødt til å gjøre et visst inntrykk
Krymper superheltdrakt
Filmen foregår i og rundt en liten by der den sterke helten Superløven (Tobias Santelmann) stadig må trå til for å ordne opp i saker og ting. Det ingen vet, er at han til daglig er pappaen til Hedvig (Hennika Eggum Huuse), og at den unike superløvedrakta går i arv fra generasjon til generasjon.
Når drakta ved et uhell utsettes for en skikkelig krympevask, må Hedvig gjøre et forsøk på å overta farens hemmelige rolle, men hun har tilsynelatende ingen talenter som superhelt.
Faren retter i stedet sin oppmerksomhet mot den spreke nevøen Adrian (Johannes Kjærnes), som ser ut til å være et bedre alternativ, mens Hedvig søker hjelp hos bestemora (Kari Simonsen).
Det skal vise seg at hun har andre egenskaper som kan komme til nytte når en stor fare truer byen.
Skikkelig sjarmerende
Denne historien har flere morsomme innfall, fargerike figurer og spreke situasjoner. Sivertsen & Co utviser en fortellerglede og fremdriftsvilje som enkelt vil holde på oppmerksomheten til de minste i 65 innholdsrike minutter.
Skal man være surmaga kritiker og sette fingeren på noe, er det at budskapet er velprøvd så det holder, og at historiens utfall nærmest er gitt på forhånd. Barnefilmer har omtrent i alle år forsøkt å fortelle sitt publikum at det er de indre kvalitetene som gjelder. Ingen liten oppgave i en verden der mange litt for ofte erfarer at det er de ytre kvalitetene som i realiteten teller mest.
Heldigvis er Hedvig en skikkelig sjarmerende (og godt designet) hovedfigur som mange barn vil kunne kjenne seg igjen i. Hun er både usikker og keitete, men også snill, hederlig og velmenende. Derfor blir hun raskt en favoritt, ikke minst takket være nydelig stemmelegging av artisten Hennika Eggum Huuse.
Historien heves også av andre figurer med unike særpreg, som – i tillegg til Tobias Santelmanns pappafigur – er blant andre den kule bestemora (Kari Simonsen), den skarpe læreren (Henriette Marø) og Hedvigs litt slitsomme onkel og tante (Atle Antonsen og Line Verndal).
ANMELDELSE: «Krigsseileren» er et sterkt, stødig og velspilt krigsdrama
Fortjener suksess
«Helt super» har mange gode kvaliteter som gjør at den fortjener suksess på norske kinoer.
Hvis man sammenligner den med filmer fra den aller øverste animasjonsdivisjonen, er det nok fremdeles slik at Qvisten Animation ikke har tekniske og økonomiske muligheter til å matche den visuelle kraften i de hundre ganger dyrere Pixar-filmene, noe jeg urettferdig nok kommenterer i nesten hver anmeldelse av deres filmer.
Den har heller ikke de emosjonelle undertonene som løfter de aller beste animasjonsfilmene. Likevel ser dette virkelig imponerende bra ut (legg spesielt merke til den følbare teksturen i hår, skjegg og ullgensere), samtidig som fortellingen har et fint driv uten dødpunkter.
«Helt super» holder derfor den kvaliteten det er lov å forvente av en norsk animasjonsfilm. Hadde jeg vært Disney-sjef, ville jeg ansatt Rasmus A. Sivertsen på flekken!
