PÅ KINO 16. SEPTEMBER 2022: Det er mulig det er deilig å være norsk i Danmark, men denne filmen tyder på at det kan være forferdelig å være dansk i Nederland.
Regissør Christian Tafdrup har laget en vond og iskald thriller som lar skrekken komme snikende innpå seeren, helt til den eksploderer i et klimaks som sitter som en knyttneve i mellomgulvet.
«Speak No Evil» har kanskje ikke noen relevant budskap om menneskets tilstand, og er bygget på noen sjangertypiske skrekkelementer, men byr også på gjenkjennelige problemstillinger underveis som pirrer nysgjerrigheten.
Dette er definitivt ikke for sarte sjeler, men de som tåler harde påkjenninger på kino, vil få en filmopplevelse de sent vil glemme.
ANMELDELSE: «Ticket to Paradise» er håpløst gammeldags og utdatert
Anstrengt og ukomfortabelt
Vi møter en dansk familie på ferie i Italia, nemlig far Bjørn (Morten Burian), mor Louise (Sidsel Siem Koch) og datteren Agnes (Liva Forsberg).
Der møter de en nederlandsk familie, bestående av far Patrick (Fedja van Huêt), mor Karin (Karina Smulders) og sønnen Abel (Marius Damslev).
De to familiene finner tonen, og en tid senere får danskene et overraskende postkort med en invitasjon til Patrick og Karins hjem i det sørlige Nederland.
Etter en hyggelig innledning på besøket, begynner det å vises tegn på at den gode feriestemningen fra Italia ikke lenger er den samme, og at oppholdet kan bli både anstrengt og ukomfortabelt.
Smart manus
Filmen utgangspunkt er noe mange familier kan ha opplevd, nemlig usikkerheten rundt nye vennskap, og hvilken risiko man løper når man tar sjansen på å innlede nye relasjoner.
I «Speak No Evil» ser vi hvordan Bjørn og Louise gradvis innser at de kanskje ikke er den gode matchen med Patrick og Karin som de innledningsvis trodde.
Det setter dem i en kinkig situasjon når nederlendernes oppførsel setter deres nordiske høflighet på prøve. Noen ugreie hendelser får dem til å vurdere en tidlig hjemreise, en problemstilling som er lett å sette seg inn i.
Samtidig er Christian og Mads Tafdrups manus smart i hvordan det snur danskenes reaksjoner mot dem selv, og vekker mistanken om at det kanskje er deres egne holdninger som er problemet, ikke vertskapets.
ANMELDELSE: «Moonage Daydream» er suggererende og hypnotiserende om geniet David Bowie
Overbevisende slagkraft
Det er umulig å anmelde «Speak No Evil» uten å advare om at den inneholder noen sterke og sjokkerende visuelle virkemidler.
Mot slutten tar filmen nemlig en mørk vending som kanskje er bygget på kjente sjangergrep, samtidig som man kan sette spørsmålstegn ved deler av historiens interne logikk.
Skuespillet er likevel så sterkt, regien så stilsikker og slagkraften så overbevisende at «Speak No Evil» innfrir med sterkt ubehag.
Sammenligninger med andre moderne skrekkfilmer som «Get Out», «Hereditary», «Midsommar» og «It Follows» er slett ikke grunnløse.
