PÅ KINO 30. SEPTEMBER 2022: En desperat mor, et sårbart barn og en tragisk ulykke preger regissør Erika Calmeyers lovende debutfilm.
«Storm» er et habilt spenningsdrama med en emosjonell kjerne som er nødt til å gjøre et visst inntrykk. Ane Dahl Torp, som trolig ikke kan levere en likegyldig prestasjon om hun så hadde prøvd, imponerer også her i rollen som moren som kjemper for barnet sitt under vanskelige omstendigheter.
Det er avgjørende at også unge Ella Maren Alfsvåg Jørgensen er i stand til å spille troverdig i rollen som den hardt prøvede tittelfiguren.
Den interessante handlingen i «Storm», forfattet av Johan Fasting («Heimebane», «Ninjababy»), avhenger riktignok av en litt for beleilig tilfeldighet, samt at en avgjørende avsløring skildres litt for plutselig og liketil, og burde vært melket bedre for spenning.
Det endrer ikke det faktum at filmen treffer godt på den hjerteskjærende skildringen av et mor-datter-forhold som er sterkt og frynsete på samme tid.
ANMELDELSE: «Krigsseileren» er et sterkt, stødig og velspilt krigsdrama
Drukner i elva
Elin (Ane Dahl Torp) er alene med barna Storm og Ulrik etter at mannen døde noen år tidligere. På vei til en fisketur rammes familien på nytt, for mens Elin pakker ut av bilen, ramler Ulrik ut i elva og drukner med Storm (Ella Maren Alfsvåg Jørgensen) som vitne.
Snart begynner det å gå rykter i nærmiljøet om at ulykken kanskje ikke skjedde slik Storm husker det (og det er her tilfeldigheten spiller inn, men man skal kanskje ikke legge for mye vekt på dette, siden livet er fullt av dem).
Elin må kjempe en kamp for å imøtegå disse ryktene, både overfor bekymrede foreldre og sine kolleger i det lokale politiet, og får verdifull støtte av søsteren Bea (Ane Skomsvoll).
Samtidig slites båndet til datteren, for hva er egentlig sannheten, og hva skjer hvis den kommer for en dag?
Tvilen melder seg
Ane Dahl Torps solide spill gjør det åpenbart at Elin kjemper både en indre og ytre kamp, der hennes dypeste motivasjoner avdekkes gradvis gjennom handlingsforløpet.
For publikum virker det åpenbart hva som er hennes drivkraft i filmens første del, før tvilen melder seg om hvordan historien egentlig henger sammen, og hva Elin egentlig forsøker å gjøre.
Samtidig spiller Ella Maren Alfsvåg Jørgensen med triste øyne og en duknakket holdning som vitner om at det Storm gjennomgår er altfor stort og alvorlig for et lite barn.
Man kan ta seg i å stusse litt over hvordan mor og datter egentlig henger sammen i det hele tatt etter tapet av sønnen og lillebroren, men bare de som faktisk har opplevd det, kan ane hvordan man reagerer, hvordan det føles og hvordan man får livet til å gå videre.
ANMELDELSE: «Athena» er en eksplosiv kruttønne av en film
Emosjonelt klimaks
Storm er kanskje et lite subtilt fornavn på barnet i historiens kontekst (og er ukjent som jentenavn i Norge), men det blåser altså vonde vinder rundt hovedfigurene.
Man kan innvende at Elin som politikvinne burde visst bedre enn å tåkelegge mysteriet som hun på et tidspunkt gjør. Hun burde heller ikke bli spesielt overrasket over hvordan situasjonen utvikler seg i forhold til både myndigheter og omgivelser.
Om figuren ikke nødvendigvis er helt troverdig som politikvinne, er hun 100% troverdig som en mor som kjemper for sitt barn under nattsvarte omstendigheter. Ane Dahl Torps elegante spill tydeliggjør Elins balansegang på knivseggen.
«Storm» bygger seg opp mot et emosjonelt klimaks som tilsynelatende gir en slags forløsning. Likevel avslutter filmen med et bilde som kanskje virker ubetydelig, men åpner muligens for en viss tvil og usikkerhet rundt disse figurenes videre vei. «Storm» tvinger publikum til å ta stilling til hva man selv ville gjort i samme situasjon.
