PÅ HBO MAX FRA 14. SEPTEMBER: Nærbilder av ansikter og hender, nøye komponerte tablåer i blåtoner med en dæsj av blodrødt, øyne som stirrer inn i kameraet – «The Handmaid’s Tale» er tilbake med en ny sesong.
Serien om Gileads fundamentalistiske og misogyniformede samfunn, der fruktbare kvinner holdes som sexslaver og fødemaskiner, er fortsatt et dystopisk kvalitetsdrama.
Men det er heller ingen tvil om at «The Handmaid’s Tale» fortsatt også er en blytung serie. Etter å ha sett tre episoder av denne femte sesongen, kjenner jeg at det er godt at sesong seks blir den siste.
Enn så lenge er det hevn som er det overordnede temaet for sesongen, og ikke minst spørsmålet om man noen gang vil klare å gå videre med livet sitt når man har opplevd så store traumer som June.
Herfra vil det komme spoilere fra forrige sesong av «The Handmaid’s Tale».
Rettferdighet og hevn
Da djevelen selv slapp unna med immunitet i forrige sesong, tok June og flere tidligere tjenerinner saken i egne hender for å få sin hevn over kommandør Waterford.
Etter drapet på mannen blir Serena Waterford engstelig for egen sikkerhet. Hun er rasende på den urett som er begått henne, samtidig som hun fortsetter å være blind for den urett hun selv har påført andre.
Yvonne Strahovski spiller godt som denne kvinnen som det utover sesongene har blitt utrolig lett å hate. Og nå som mannen er død er det er interessant å se Serena måtte navigere det kvinnefiendtlige systemet hun selv har vært med å skape.
Elisabeth Moss fortsetter å imponere i en rolle som det innimellom kan være vanskelig å like. For selv om jeg alltid har empati for June melder det seg noen spørsmål:
Når bikker rettmessig sinne og et ønske om rettferdighet over i blindt raseri og irrasjonell hevnlyst?
Det er en tynn line June selv synes det er vanskelig å balansere. Og sesongen utforsker hvordan hun nå må lære å leve med sine egne handlinger, oppå traumene som allerede har blitt påført henne.
Glitrende regi
I forrige sesong debuterte Elisabeth Moss som regissør for serien og denne gangen har hun regi på de første episodene.
Hun viser igjen at hun har stålkontroll på dette universet, og sammen med fotograf Nicola Daley skaper hun noen intense scener som skildrer Junes indre reise på glitrende vis.
I kombinasjon med tilbakeblikk gjør fokuset på kroppsspråk at vi lett forstår hva som foregår inni June, og Elisabeth Moss spiller like intenst og ektefølt som alltid i rollen.
Serien er knallgod i hvordan den gransker hva alvorlige traumer kan gjøre med et menneske, og det gjør det ekstra spennende å finne ut om June noensinne vil klare å legge Gilead bak seg.
«The Handmaid’s Tale» er en Hulu-serie som du ser på HBO Max i Norge. Anmeldelsen er basert på 3 av 10 episoder.
