PÅ KINO 14. OKTOBER 2022: Det ligger noe sårt og ekte bak komikken i regissør Katarina Launings film om tre voksne kvinner på tittelens jentetur. Sorgen over et brutt forhold og sinnet over ekspartnerens nye lykke er normale reaksjoner som mange har måttet forholde seg til.
Dette interessante utgangspunktet benyttes til en løssluppen komedie der ingen kan beskylde de dyktige skuespillerne Janne Formoe, Line Verndal og Ida Ursin-Holm for ikke å gi jernet.
De må imidlertid spille etter et manus som ofte krever at de må si dumme ting og utføre merkelige handlinger som går på bekostning av den opparbeidede tilliten til figurenes vurderingsevne.
Det er fullt mulig å humre litt av noen ville situasjoner og tøysete replikkvekslinger, men filmen har flere påtatte påfunn som strekker troverdigheten for langt, og hadde trolig vært bedre om alvoret fikk ta litt mer plass.
ANMELDELSE: «Notre-Dame i flammer» er et brennende drama for det store kinolerretet
Har tapt mann, barn og hus
Handlingen starter på Hamar, som i og for seg er et friskt grep i seg selv. Der føler Linda (Janne Formoe) at hun har tapt både mann, barn og hus til eksmannens nye – og 10 år yngre – influenser-kjæreste Jeanett (Ida Ursin-Holm).
Når til og med bestevenninnen Sigrid (Line Verndal) innleder et vennskap med Jeanett, frykter Linda å miste henne, også.
Derfor hiver hun seg med når venninnene får en idé om å reise til Norefjell for at Sigrid skal kunne ligge med Lindas kollega Peter (Kåre Magnus Bergh), som hun har et godt øye til.
Han er der på et jobbseminar som Linda ikke fikk bli med på, fordi sjefen hennes tror hun sender flørtende blikk mot ham på kontoret. Så viser det seg at det hun egentlig ser lengselsfullt på, er bakeriet på den andre siden av gata, rett bak der sjefen sitter.
Mildt morende
Slike fjollete komplikasjoner og misforståelser er gjengangere i denne filmen. Når Linda dukker opp på Norefjell, gjør hun tabber med både bil, mobil og skistaver som er mildt morende, men direkte stor komikk kan det nok ikke kalles.
Man blir imidlertid sjarmert av Lindas uventede affære med Kevin (Ravdeep Singh Bajwa) og underholdt av en absurd hotwax-time som gir et hyggelig gjensyn med Anne-Kat. Hærland.
Martina Cecelias manus inneholder ellers noen relevante observasjoner av den utfordrende dynamikken mellom både eks-partnere, foreldre og venninner. Det er noen klare fronter og problemstillinger her, som flere vil kunne kjenne seg igjen i.
Det hjelper også at både Formoe, Verndal og Ursin-Holm tråkker til i roller som krever en balansegang mellom råhet og sårhet. Figurenes indre usikkerhet ligger og vaker under overflata, selv i noen rølpete scener med sterke «Hangover»-assosiasjoner.
ANMELDELSE: «Werewolf by Night» er monstermoro fra Marvel
Fungerer på sine enkle premisser
Regissør Katarina Launing har opparbeidet seg en god merittliste med barne- og ungdomsfilmene «Julenatt i Blåfjell» (co-regi), «Kule kidz gråter ikke», «Battle» og «Dragevokterens jul».
«Jentetur» har aldersgrense 9 år, men er nok myntet på mer voksne kinogjengere, og vil kanskje appellere til det rette publikummet. Den fungerer i hvert fall på sine enkle premisser som en uforpliktende partyfilm, men tuller vekk en idé som kunne ha resultert i like deler latter og tårer.
Den har også noen tonale utfordringer, blant annet i scener med en hund og en nabo som nok er forsøk på rå humor, men som ikke fungerer helt etter den sannsynlige hensikten.
Man får følelsen av at filmen kunne vært enda bedre om den tok både historien og figurene litt mer på alvor. Den kunne fremdeles ha vært morsom, men samtidig litt mer sannferdig.
Når det er sagt: en film som bruker «Crazy Crazy Nights» med Kiss på lydsporet, fortjener minst ett eller to anerkjennende nikk!
